Har du en stillesittende jobb? Da bør du ta korte pauser og bevege litt på deg iblant. En ny svensk studie viser at det finnes en direkte sammenheng mellom cellenes aldersmarkører og regelmessig fysisk aktivitet.
Mye forskning peker nå etter hvert i samme retning: Har du et stillesittende liv, bør du røre litt på deg iblant dersom du vil leve lenge. Ingen tidligere studier har kunnet gi et eksakt svar på hvorfor enkle hverdagsaktiviteter er så viktige for vårt velbefinnende og vår livslengde, men nå har forskere fra Uppsala universitet funnet en mulig forklaring, skriver nettstedet arbetsliv.se.
Telomerer bestemmer livslengden
–Telomererne er de ytterste endene på våre kromosomer. Ved hver celledeling forkortes kromosomene, noe som gjør at cellene har en begrenset livslengde. Vi har sett på hvordan telomererne, det vil si aldersmarkørene i cellene, påvirkes av stillesitting. Resultatet viser at disse blir kortere blant dem som ikke er fysisk aktive, sier Per Sjögren, forsker på Institutionen för folkhelso- og vårdvetenskap ved Uppsala universitet.
Ta trappen istedenfor heisen
Han mener at de hverdagsaktivitetene som sannsynligvis gir best effekt, er de som har lav intensitet og som kan erstatte mer bekvemme alternativ.
– Ta trappene istedenfor rulletrappen eller heisen, sykkel istedenfor bil eller utnytt lunsjpausen til å gå til en restaurant som ligger et stykke unna arbeidsplassen. Pass også på å bryte stillesittingen en gang hver halvtime med et par minutters bevegelse for å aktivere muskulaturen. Det kan dreie seg om så enkle ting som å hente seg en kopp te eller gå og småprate med en kollega, sier Sjögren.
Forskning i startfasen
Han poengterer at selv om resultatene peker på at telomererne etter alt å dømme kan forlenges av et mindre stillesittende liv, er forskningen ennå i sin begynnerfase. For tiden pågår det liknende studier i andre land, noe som kan innebære at man mer kan avgjøre mer nøyaktig hva det er som skjer i kroppen blant dem som sitter for mye stille.
– Våre resultater er interessante, men enkeltstudier gir sjelden svaret på et forskningsspørsmål. Vi vet for eksempel ikke med sikkerhet om dette er et tilfeldig funn, det trengs ytterligere studier på området, mener Per Sjøgren.
