Godt HMS-arbeid gjør veien til miljøsertifisering kort

Virksomheter som jobber godt med HMS, starter ikke på null når de skal få bedre kontroll på klima- og miljøpåvirkningen sin. De har gjerne rutiner, ansvarsfordeling, avvikshåndtering, opplæring, risikovurderinger og forbedringsarbeid på plass.

Det er et godt utgangspunkt for miljøledelse.

– Mange virksomheter har allerede mye av strukturen på plass gjennom HMS-arbeidet. Da handler det ofte om å utvide blikket: Hva påvirker vi, hvor er risikoen størst, og hvilke tiltak gir faktisk effekt? sier Ann-Kristin Ytreberg, administrerende direktør i Stiftelsen Miljøfyrtårn.

Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for miljøledelse. Standarden skal hjelpe virksomheter med å redusere negativ miljø- og klimapåvirkning, øke positive bidrag, bedre arbeidsmiljøet og oppnå konkurransefortrinn. Den bygger blant annet på ledelsesforankring, operativ forankring, mål, tiltak og rutiner, samsvar med lover og forskrifter og kontinuerlig forbedring.

Det er kjent metode for alle som jobber seriøst med HMS.

Mye av grunnmuren er allerede på plass

For virksomheter som allerede jobber godt med HMS, er terskelen ofte lavere enn de tror. Mange av prinsippene er de samme: kartlegging, risikovurdering, avvikshåndtering, ansvar, opplæring, tiltak og ledelsesforankring.

Forskjellen er at miljøledelse i tillegg retter oppmerksomheten mot virksomhetens påvirkning på klima og miljø.

I praksis handler det om å bruke HMS-metoden på miljøarbeidet: kartlegge påvirkning, sette mål, fordele ansvar, følge opp tiltak og dokumentere resultater. Da blir miljøarbeidet mindre avhengig av enkeltpersoner og mer integrert i hvordan virksomheten faktisk drives.

– Målet er ikke at alle skal gjøre alt på én gang. Målet er å få et system som gjør miljøarbeidet konkret, gjennomførbart og mulig å forbedre år for år, sier Ytreberg.

Dokumentasjon gjennom miljøsertifisering blir et konkurransefortrinn

Kunder, ansatte, offentlige innkjøpere og samarbeidspartnere forventer i økende grad at virksomheter kan dokumentere miljøarbeidet sitt. Det holder ikke å si at man tar ansvar. Man må kunne vise hvordan.

Dette blir enda viktigere når kravene til miljøpåstander skjerpes til høsten gjennom ny lov om grønnvasking. Når virksomheter skal kommunisere om miljø, må påstandene være presise, relevante og dokumenterbare.

Et gyldig Miljøfyrtårn-sertifikat er dokumentasjon på tredjepartssertifisert miljøledelse. Det kan brukes i møte med kunder, i rapportering og i anbudskonkurranser der miljøledelse etterspørres.

Gjennom Miljøfyrtårns bærekraftsverktøy, LUMA, blir det også enklere å samle, følge opp og dokumentere miljøarbeidet over tid.

– God miljøkommunikasjon starter ikke i markedsavdelingen. Den starter i driften. Har du kontroll på mål, tiltak og resultater, blir det også lettere å kommunisere nøkternt og riktig, sier Ytreberg.

Få kontroll på miljøarbeidet

For HMS-ansvarlige, HR, ledere og rådgivere ligger det en tydelig mulighet her. Ytre miljø bør ikke behandles som et tillegg. Det bør kobles på strukturene virksomheten allerede bruker for å styre risiko, ansvar og forbedring.

Miljøfyrtårn hjelper små og mellomstore virksomheter med å gjøre miljøarbeidet konkret, dokumenterbart og mulig å følge opp i praksis.

Vil du vite hva som skal til for å bli Miljøfyrtårn-sertifisert? Les mer på miljofyrtarn.no