Feil sikring gir falsk trygghet på taket

Firmaet hans, Safedesign, selger sitt eget produkt for taksikring. Men det er ikke produktene som er problemet for å holde folk trygge når de arbeider på taket.

– Det er mangel på kunnskap. Det vi bruker mest tid på, er rådgivning og opplæring, sier Torbjørn Sortland.

Sikring på kanten

De som har en kortvarig jobb på taket, kan bruke personlig fallsikring. En feier bruker for eksempel gjerne sele. Noen jobber krever også avansert klatring i sele og liner.

Men de fleste takjobbene ligger mellom de to ytterpunktene. Da skal taket gjøres til et trygt arbeidsområde før arbeidet starter. De som arbeider der, skal sikres med kollektiv kantsikring. Er det vanskelig å arbeide på taket, skal de ha personlig fallsikring i tillegg.

Problemet er at aller flest bruker et fasadestillas som kantsikring. Det er hverken lovlig eller trygt, ifølge Torbjørn Sortland:

– Du hører det på ordet. Tradisjonelle stillaser er laget for å stå i når du jobber på fasaden. Idet du går over på taket, er du over på kantsikring – og et fasadestillas er ikke laget for å ta imot et fall fra et tak, sier han.

Noen stillassystemer leveres med egne løsninger som også fungerer som kantsikring. Men det gjelder ikke standard fasadestillas.

Etterlyser åpenhet

Torbjørn Sortland etterlyser mer åpenhet om ulykker og nestenulykker på taket. Han sammenligner med olje- og gassektoren:

– Skjer det en feil der, er det full åpenhet om hva som har skjedd. Det er feilene vi kan lære av. Derfor må vi få frem detaljene. Hvis du googler fallulykker, får du opp masse saker, men du får ikke vite hva som skjedde. Det står at Arbeidstilsynet etterforsker, og så forsvinner saken i arkivet og statistikken til Arbeidstilsynet, sier han.

– Det er flere dødsfall i året og mange fallskader, men vi får ikke lærdom om hva som skjer. Arbeidstilsynet kommer med informasjon i veiledere, men det er en tung materie å sette seg inn i for fagarbeidere. Dette er byråkratisk og med veldig få praktiske eksempler, ifølge Sortland. Regelverket «markedsføres» også altfor lite, mener han.

Minner om personvern

Ifølge seksjonsleder Tore Jeppe Sørhaug i Arbeidstilsynet deltar tilsynet i en rekke fora og partssamarbeid der læring etter hendelser er tema.

– Arbeidstilsynet deler ambisjonen om å forebygge fallulykker og bidra til læring i arbeidslivet. Målet vårt er at alle skal komme trygt hjem fra jobb. Kunnskap om hvorfor ulykker skjer er en viktig del av det forebyggende arbeidet, sier han.

– Samtidig må vi ivareta hensynet til blant annet pågående etterforskning, personvern og de involverte når vi omtaler enkeltsaker. Vi er alltid opptatt av hvordan vi kan formidle kunnskap enda bedre, slik at læringen blir mest mulig relevant og praktisk for virksomhetene, sier Sørhaug.

Lære av feil

Etter Sortlands mening er det som kan gjøres, å formidle riktig kunnskap og å lære av feil.

– I hvert fall ni av ti prosjekter på tak i Oslo er sikret feil, og stort sett med fasadestillas, sier han.

Hvis han sier til noen på byggeplassen at de har sikret feil, så får han beskjed om at de bruker nett, kanskje ekstra bolter i veggen, kanskje noen sponplater.

– Det er klart at det kanskje hjelper litt. Men du kan ikke vite at det funker før det er testet, sier Sortland.

Det finnes en egen standard for å utvikle og teste taksikring: NS-EN 13374.

– Den største feilen som Arbeidstilsynet gjør, er å si at hvis ikke utstyret ditt er godkjent, må du selv ta ansvaret for å bekrefte at det er godt nok. Mange tenker at det kan de gjøre. Men de testene som beviser det, er ikke noe de kan gjøre ute på byggeplassen, sier han.

Tore Jeppe Sørhaug i Arbeidstilsynet spiller ballen over til arbeidsgiverne:

– Arbeidsgiver har ansvaret for at arbeidsutstyr og sikringstiltak er forsvarlige og oppfyller kravene i regelverket. Harmoniserte standarder er én måte å dokumentere dette på, men det avgjørende er at løsningene faktisk gir et forsvarlig sikkerhetsnivå, sier han.

Rapporterer dårlig sikring

Selv har Torbjørn Sortland rapportert inn nærmere 40 byggeprosjekter med det han mener at er for dårlig sikring av dem som arbeider på taket. Han har fått tilbakemelding fra Arbeidstilsynet én gang.

For deg som brenner for godt arbeidsmiljø

Velkommen til HMS-magasinet – Norges eneste uavhengige fagmedium om arbeidsmiljø. Bli abonnent for å få tilgang til alt innhold. Klikk her for å abonnere.

– Der var det tydelig fare for å skli på frost og falle gjennom. Arbeidstilsynet avsluttet saken med å få takarbeidere til å feste et fallsikringsnett på et fasadestillas som ikke kan ta en slik påkjenning, sier han.

– Det hjelper ikke hvis en person kommer skliende ned fra taket. Du har store glipper mellom rekkverkene, så stripser du på et fallsikringsnett – det kaller jeg for falsk trygghet. I mange tilfeller brukes også et finmasket nett for sikring av personer. Det vil rakne når en person kommer med fart.

– Falsk trygghet er verre enn ingen sikring. Når du ikke har sikring, så vet du i det minste hvilken risiko du tar. Tror du at du er sikret, så slapper du av og løfter litt ekstra, mener Sortland.

Veiledninger manglet informasjon

Etter en ulykke der en arbeidstager falt ned fra et tak og døde for tre år siden, har Arbeidstilsynet gått gjennom brukerveiledningene til en rekke forskjellige stillas. Det viste seg at mange av dem mangler informasjonen som gjør dem trygge for den som arbeider på taket.

Dessuten mangler det informasjon og dokumentasjon fra firmaer som sertifiserer stillas. Og oppdragsgiverne er ikke flinke nok til å spesifisere kravet til kantsikring når de bestiller stillas.

På ulykkesstedet utenfor Førde var det satt opp et stillas som var beregnet for arbeid på fasade. Men det var ikke laget for å stoppe en person som falt fra et skrått tak.

Åpningene i rekkverket var for store, slik at det var fare for å falle igjennom, het det da lederen i byggefirmaet ble anmeldt for brudd på arbeidsmiljøloven.