Trening som HMS-tiltak

Denne teksten er en kronikk og gir uttrykk for forfatterens meninger.

***

Jeg har begynt å lure på om lav fysisk form er en HMS-risiko vi ikke bare overser, men i praksis har akseptert.

Har vi akseptert en svakere arbeidsstokk?

Som leder synes jeg at det er vanskelig å snakke om dette. Det oppleves fort som personlig, litt for nært, og det kan fort tolkes som kritikk av den enkelte. Derfor lar vi det ofte ligge, men det handler om forutsetningene for å gjøre en sikker jobb.

Folk er generelt mindre fysisk aktive enn før, mange jobber er fortsatt krevende, og gapet mellom krav og kapasitet blir ikke mindre av seg selv. Likevel er dette nesten fraværende i hvordan vi jobber systematisk med HMS.

Den ubehagelige sammenhengen

I andre sammenhenger er vi ærlige. Tåler ikke utstyret belastningen, gjør vi noe med det. Er bemanningen for lav, løfter vi det som risiko. Men når fysikken ikke står i stil med kravene, da blir det stille.

Når fysisk kapasitet er lav, påvirker det hvordan vi jobber. Ikke dramatisk, men gradvis. Man blir fortere sliten, marginene blir mindre, konsentrasjonen faller tidligere. Kroppen kompenserer, ofte på bekostning av teknikk, tempo og vurderinger. Det er ikke én stor hendelse, men mange små justeringer i feil retning.

Vi er gode på det synlige, det vi kan tegne i en risikomatrise, men dårligere på faktorene som påvirker hvordan risiko faktisk håndteres.

Les også:

Sju tips for et fysisk aktivt arbeidsmiljø

«Alle vet» at det er smart å røre på seg litt i løpet av arbeidsdagen. Men hvordan kan du legge til rette for at kollegene kommer seg opp fra kontorstolen?

Selv gode prosedyrer forutsetter overskudd. Gode barrierer forutsetter at noen oppdager når noe er på vei til å gå galt. Og selv godt planlagte operasjoner blir mer sårbare når folk er slitne eller mangler kapasitet.

Den ubehagelige sammenhengen er egentlig enkel: Risiko handler ikke bare om hva vi gjør, men om hvem som gjør det, og med hvilke forutsetninger.

Ikke bare en privatsak

Jeg synes det er vanskelig å ta opp dette, men det er ikke et argument for å la være. Det er enklere å snakke om utstyr enn om kropp, og prosedyrer enn om fysisk form. Men dette handler ikke om å peke på enkeltpersoner. Det handler om et forhold som påvirker oss alle.

Om forfatteren

Øystein Grytøyr er HR- og HMSK-leder i Bergen Havn.

Han har tidligere vært seniorrådgiver i Arbeidsmiljøsenteret, der han blant annet har arbeidet med kurs og kompetanse.

Øystein har en bachelorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi, og har bakgrunn som kokk og kjøkkensjef.

Når vi unngår temaet fordi det er ubehagelig, aksepterer vi samtidig risikoen. Vi lar være å ta tak i noe vi vet har betydning, og det er vanskelig å forsvare.

Hva folk gjør på fritiden er ikke arbeidsgivers ansvar. Samtidig vet vi at fysisk kapasitet påvirker belastning, stressmestring, konsentrasjon og beslutningsevne, og dermed risiko for feil og skader. Da er det ikke lenger bare et privat forhold.

Spørsmålet er derfor ikke om arbeidsgiver skal ta ansvar for folks trening, men hvordan vi forholder oss til en risikofaktor vi vet eksisterer.

Er også trening HMS?

Kanskje handler det om hva vi tør å kalle HMS. Vi er komfortable med tradisjonell HMS: utstyr, prosedyrer, avvik og vernerunder. Men på et grunnleggende nivå handler HMS om å sikre at arbeid kan utføres uten unødvendig risiko for liv og helse. Da må vi også tørre å inkludere menneskelig kapasitet i vurderingen.

Hva betyr det i praksis?

Dette handler ikke om treningsregimer eller kontroll av fritid. Det handler om å justere hvordan vi tenker: erkjenne at kapasitet påvirker risiko, tørre å snakke om det, legge til rette der vi kan og koble det til det vi allerede gjør innen sykefravær og forebygging

Ikke som et stort prosjekt, men som en naturlig del av HMS-arbeidet.

Vi har i stor grad akseptert at folk går på jobb uten nødvendigvis å ha kapasiteten jobben krever. Ikke fordi det er riktig, men fordi det er vanskelig å snakke om.

Jeg kjenner selv på den terskelen. Men jeg er ganske sikker på at det ikke blir bedre av at jeg lar være. Hvis vi mener alvor med forebygging, må vi også tørre å løfte de temaene som ikke passer helt inn i den klassiske HMS-verktøykassa.

Trening er kanskje ikke et krav. Men fysisk kapasitet er en forutsetning.

Og det er vanskelig å argumentere for at det ikke hører hjemme i et seriøst HMS-arbeid.

Les også:

Treningstilbud på jobben står ubrukt

Halvparten av norske arbeidstakere får tilbud om fysisk aktivitet på jobben, men mange bruker det aldri.