Plastgjenvinning nådde i fjor en ny rekord i Europa. Det ble gjenvunnet 4,6 millioner tonn, det vil si hele 30,3 prosent, mot 29 prosent i 2008. Målet for EU-landene er 22,5 prosent.
Plast gjenvinnes ved Folldal Gjenvinning. (Foto: Jan Tveita)
Også energigjenvinning av plastemballasje passerte 30 prosent i fjor. Totalt ble det gjenvunnet 61 prosent brukt plastemballasje i 2009, opplyser Grønt Punkt Norge i en pressemelding.
Norge på topp
Norge tilhører gruppen av land i Europa som oppnår en total gjenvinning på over 80 prosent. Men forskjellene i Europa er store, og fortsatt ender hele 39 prosent av all plastemballasje på deponi. Så samlet sett har Europa fremdeles en stor jobb foran seg, sier kommunikasjonssjef Eirik Oland i Grønt Punkt Norge.
Returordninger fungerer bra
Av all plast som brukes i Europa, går 40 prosent til emballasje. Siden emballasjen har et kort liv, utgjør den hele 62,5 prosent av all plast som blir til avfall. Men hele 85 prosent av plasten som materialgjenvinnes, har vært emballasje. Dette viser at emballasjebransjen går foran i arbeidet for å materialgjenvinne stadig mer brukt plast, sier Oland, og fremholder at de gode resultatene dokumenterer at Europas returordninger for brukt emballasje fungerer bra.
Klare mål
Ifølge Oland er de høye gjenvinningstallene blant annet et resultat av europeisk og nasjonal lovgivning og klart definerte gjenvinningsmål.
– Vi skal heller ikke glemme at kommunene og nesten hele Europas befolkning har bidratt gjennom sin daglige kildesortering.
I 2009 bidro husholdningene med respektive 57 prosent og næringslivet med 43 prosent av all plastemballasje som ble materialgjenvunnet. Norge og en del andre land kildesorterer alle typer brukt plastemballasje fra husholdningene. Plastfolie, eller mykplast, utgjør den største andelen som materialgjenvinnes i Norge, mens hardplast, dvs. flasker, kanner og brett også bidrar til de gode resultatene. Panteflasker, såkalte PET- flasker, inngår også i statistikken, men i Norge utgjør disse flaskene en relativt liten andel av den plasten som blir materialgjenvunnet.
Næringslivet gjenvinner 40 prosent
Når det gjelder plastemballasje fra næringslivet, tilhører Norge gruppen av land som materialgjenvinner over 40 prosent. Husholdningene gjenvinner totalt 27 prosent i Europa. Tyskland ligger fortsatt på topp med 49 prosent, mens flere land haler innpå. Norge ligger på 20. plass på denne rangeringen. Dette skyldes flere forhold sier Oland: – For det første er det flere kommuner som ikke er i gang for fullt ennå, f.eks. Oslo. Videre har de ulike landene ulik praksis med hensyn til definisjoner av emballasje og materialgjenvinning – Europa er nemlig fortsatt langt fra harmonisert på dette område.
Gjenvinning og ombruk
Til sist kan nevnes at land lenger sør drikker langt mer vann fra flaske enn vi her nord. I tillegg bruker de fleste land engangs drikkeflasker i PET. Med gode systemer, nettopp for slike flasker, er det enklere å oppnå høyere materialgjenvinning. I Norge er mange drikkeflasker ombruksflasker som inngår i pantesystemet. Dette gir også miljøgevinster, men bidrar ikke til den nasjonale materialgjenvinningsstatistikken siden hver flaske blir brukt mange ganger før den materialgjenvinnes.
Statistikken omfatter EUs medlemsland, samt Norge og Sveits, og er utviklet i samarbeid av organisasjonene PlasticsEurope, EuPC, EuPR og EPRO og ble nylig presentert som en del av lanseringen av den årlige publikasjonen Plastics -The Facts 2010.
