Slipp bedriftshelsetjenesten til

Arbeidsmiljø handler ikke bare om verneutstyr eller fysiske farer. I dag vet vi at det psykososiale arbeidsmiljøet – det vil si hvordan arbeidet er organisert, hvilke krav og forventninger som stilles, og hvordan støtte og medvirkning fungerer – i stor grad påvirker helse, trivsel, sykefravær og ansattes evne til å utføre jobben.

Derfor er derfor ikke overraskende at Oslo Economics’ ferske evaluering viser at bedriftshelsetjenesten (BHT) allerede bidrar med reell effekt. 

Ifølge rapporten har tiltakspakken som ble iverksatt i 2022–2023, med mål om å gjøre BHT mer målrettet og effektiv, i stor grad fungert som planlagt. Flere virksomheter med forhøyet risiko for sykdom, skader eller belastninger har tilknyttet seg godkjent BHT. BHT benyttes nå i større grad til forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Hvorfor virker BHT?

Arbeidet BHT utfører, bidrar til å identifisere risiko før den rammer ansatte. Ved kartlegging av både fysiske og psykososiale forhold, konkret risikovurdering, tilpasning av arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø, og oppfølging ved helseproblemer kan BHT bidra til færre skader, mindre belastning, og ikke minst redusert sykefravær.

Flere virksomheter melder at BHT fungerer som «uavhengig rådgiver/tilrettelegger» og at dette bidrar til at ansatte kan bli værende i jobb eller komme raskere tilbake.

Men evalueringen avdekker også at ordningen ikke utnyttes optimalt overalt. I mange virksomheter er BHT brukt mer tradisjonelt med faste helsekontroller og standard pakkeløsninger snarere enn som målrettet, risiko- og behovsbasert rådgivning. Da går man glipp av den potensielle samfunnsnytten og den helsegevinst som kan oppnås ved en slik tilnærming.

Tre grep for å bli bedre

Tiden er moden for at BHT løftes opp på et høyere nivå. Her er tre grep som kan gjøre ordningen mye bedre:

1. BHT må integreres fullt ut i virksomhetens systematiske HMS-arbeid, med plan for bistand, periodiske risikovurderinger, målrettede tiltak og evaluering av effekt. 
2. BHT-tjenester bør skreddersys etter virksomhetens risikobilde, både fysisk og psykososialt. Det er altfor vanlig at BHT-tilbudet blir standardisert, uavhengig av behov.
3. Arbeidsgivere, ledelse og fagforeninger bør involvere ansatte i utvikling og evaluering av BHT-tiltak. Medvirkning og medbestemmelse er ofte avgjørende for at tiltak fungerer i praksis.

Les også:

Her er Arbeidstilsynets dom over bedrifts­helsetjenesten

* Bedriftshelsetjenesten er blitt mer profesjonell, men også mer kommersiell enn før.* Fortsatt selges det for mange tjenester som ikke er en del av kjerneoppgavene.* Noen aktører tilbyr prismodeller som belønner bedrifter som vil bruke så lite som mulig.

Viktig endring i arbeidsmiljøloven

I denne sammenhengen er den kommende lovendringen i arbeidsmiljøloven § 4-3 meget viktig. Fra 1. januar 2026 presiseres det at kravene til arbeidsmiljø ikke bare gjelder fysiske forhold, men også at «psykososiale arbeidsmiljøfaktorer» må være «fullt forsvarlige».

Det betyr at det ikke lenger er tilstrekkelig å tenke på verneutstyr eller fysisk sikkerhet. Arbeidsgivere må også dokumentere at de aktivt vurderer faktorer som tidspress, uklare forventninger, emosjonelle belastninger, støtte i arbeidet, medvirkning, og organisering av arbeidet.

Med den tydeliggjøringen av lovkravet, får BHT en ny og mer sentral rolle. BHT vil bidra som rådgiver, kartlegger og tilrettelegger. Det gir oss en gyllen mulighet til å bruke BHT strategisk for økt helse, trivsel og produktivitet i arbeidslivet.

Når BHT brukes som det forebyggende verktøyet det er ment å være, kan vi redusere sykefravær, forebygge belastningsskader, og sikre at flere kan stå lengre i jobb, til fordel for den enkelte, arbeidslivet og samfunnet. Dette fordrer at vi tenker nytt: BHT må ikke være en formalitet, den må være en aktiv, tilpasset, kontinuerlig og målrettet del av virksomheten.

La oss gripe sjansen før 2026: Gi BHT en mer fremtredende rolle - for arbeidsmiljøet, for ansatte, og for hele samfunnet – fordi det lønner seg.

Les også:

Politisk håndslag til bedriftshelse­tjenesten

Bedriftshelsetjenesten har en viktig rolle i arbeidet med å få sykefraværet ned, understreker statssekretær Per Olav Hopsø i Arbeids- og inkluderingsdepartementet etter et møte med bransjeforeningen.