Det skal skinne av bilpleiernes HMS – men bransjen skrubber

For tre år siden kom det en godkjenningsordning for bilpleiebransjen på lik linje med den som finnes i renholdsbransjen og byggebransjen.

– Dette er veldig bra. Vi er kjempeglade for at dette har kommet, sier Sabah Omar Ali.

Han er driftssjef i kjeden Handz On, som spesialiserer seg på bilpleie i tilknytning til kjøpesentre. Tanken er at senterkundene skal få vasket og stelt bilen sin mens de handler på senteret.

Ali møter HMS-magasinet sammen med Ove Hagen, gründer og største aksjonær i Handz On AS.

Handz On er blant de godkjente aktørene. Men ifølge Arbeidstilsynets årsrapport for fjoråret – som du leser mer om lenger ned i saken – er det fortsatt mange som ikke har papirene i orden. Arbeidstilsynet varsler derfor opptrapping av tilsyn og oppfølging.

Seriøsitet og HMS

Godkjenningsordningen skal sikre at bilpleievirksomheter opererer i tråd med lover og forskrifter. For å bli godkjent må bedriften dokumentere at den oppfyller en rekke krav, blant annet knyttet til arbeidsforhold, lønn, HMS-rutiner og skattemessige forhold.

Det ble også innført krav om HMS-kort for alle medarbeidere.

Formålet med ordningen er å bidra til seriøsitet i bransjen, motvirke arbeidslivskriminalitet og ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljø.

For noen år tilbake var det mange saker i media om dårlige arbeidsforhold innen bilpleiebransjen. Arbeidstilsynet avdekket mye useriøsitet. Godkjenningsordningen skulle bidra til å rydde opp og – ikke minst – gjøre det lettere for forbrukerne å velge seriøse aktører.

Godkjenningen gis i første rekke av Arbeidstilsynet og må fornyes jevnlig. Uten godkjenning er det ulovlig å selge tjenester innen bilpleie, hjulskift og hjullagring.

 Stabil driftsform

De to lederne hos Handz On forsikrer at de tar arbeidsforhold og miljø på alvor.

For noen år siden opplevde også de noen uheldige episoder med kriminelle ansatte. Men det er et tilbakelagt kapittel.

– Alle våre butikker er franchisedrevne. Dette er en driftsform vi har god erfaring med. Stabile drivere er et pluss, sier Sabah O. Ali

Han har selv vært med som franchisetaker siden 2011 og jobber i dag sammen med sine to respektive butikkteam som drifter avdelingene på Sandvika Storsenter og på Strømmen Storsenter. Han sitter i styret i selskapet og er inne på eiersiden.

Rekruttering skjer på flere måter. Først og fremst gjennom eget mangfoldig kontaktnett og gjennom franchisetakere som er, eller tidligere har vært i Handz On, annonsering og rekrutteringsbyråer.

– Alle som skal drive en Handz On-avdeling, må gjennomføre kurs og opplæring. Praksisperioden, før man får drive sin egen butikk, kan variere en god del i forhold til butikkdriver/franchisetaker sin kompetanse og erfaring. De fleste må regne med noen uker med opplæring før de får overlevert en butikk. Oppfølgingen vil være tett før, under og etter butikktildelingen, forteller Hagen.

Kjeden stiller med datasystemer, kasseløsning, HMS-system og opplæring. Ledelsen reiser ut på besøk etter avtale og bistår ved behov.

To ganger i året arrangeres fysiske ledersamlinger for butikklederne. I tillegg gjennomføres regelmessige Teams-møter.

Alle avdelinger tilbyr stort sett det samme tjenestespekteret med noen få unntak. Kjeden tilbyr blant annet innvendig og utvendig vask, polering, lakkrens og polering, keramisk lakkforsegling, og hjulskift som hovedsakelig utføre om våren og høsten. De har også et samarbeid med Car4Sale hvor de hjelper kundene med salg av brukte biler. Dekkhotell tilbys også de fleste steder, enten i kraft av at Handz On har sitt eget dekkhotell ved kjøpesenteret, eller gjennom et fjernlager.

Sikkerhet på alvor

– Med et så allsidig tilbud av tjenester må dere ha ansatte som behersker mange slags oppgaver. Hva har dere gjort for å tilby gode og trygge forhold?

– Alle butikkdrivere/franchisetakere inngår en skriftlig og omfattende franchisekontrakt hvor Handz Ons krav til arbeidsmiljø er nedfelt og grundig beskrevet. Vi har et eksternt og kostbart HMS-system som skal hjelpe butikkdriverne med sitt systematiske HMS-arbeid, svarer Hagen.

HMS-systemet inneholder datablader, avviksrapportering, kurs til ansatte og opplæring av verneombud og ledere, for å nevne noe.

Alle ansatte gjennomfører obligatorisk branntest via senterets system for å sikre god brannsikkerhet. I tillegg får de grundig og målrettet opplæring fra Handz On i sikker bruk av høytrykkspyler, poleringsmaskiner og kjemikalier.

For ansatte som jobber med hjul, tilbys spesialisert opplæring. En ansvarlig fagperson er som regel til stede under utførelsen av disse arbeidsoppgavene for å sikre trygg og korrekt praksis.

– Vi bruker kun trygge og godkjente produkter som er skånsomme både for mennesker og miljø. I tillegg jobber vi kontinuerlig med å finne enda mer miljøvennlige og bærekraftige alternativer, sier Hagen.

Han fortsetter med å fortelle at de har alt nødvendig verneutstyr tilgjengelig for sine ansatte, som hansker, vernebriller, hørselvern og masker, slik at de kan bruke dette ved utføring av ulike arbeidsoppgaver.

 Kun én arbeidsulykke

– Vi har hatt svært få ulykker. Så langt vi vet, har vi kun hatt én arbeidsulykke, der en ansatt skled på gulvet og fikk vondt i det ene beinet. Nestenulykker og arbeidsulykker i avdelingene skal registreres i HMS-systemet, forteller gründeren.

Belastningsskader kan forekomme i dette yrket, men Hagen sier at de forebygger dette ved å gi varierte arbeidsoppgaver. Ingen jobber med én og samme oppgave hele dagen – i stedet roterer de på arbeidsoppgavene slik at ansatte bruker ulike stillinger og bevegelser gjennom dagen.

Det er alltid en viss fare for skader ved feil bruk av både maskiner og mindre verktøy. For å unngå dette gir de grundig opplæring til alle ansatte og følger med mens de jobber.

– Dersom vi ser at noen bruker utstyr på feil måte, gir vi umiddelbar tilbakemelding for å forebygge skader og sikre at det gjøres riktig neste gang, sier Hagen.

Tar ansvar for miljøet 

Alle behandlinger inkluderer ansvarlig håndtering av avløpsvann, som omfatter:

• Godkjente oljeutskillere på hver avdeling.
• Regelmessig tømming av sertifiserte renovasjonsfirmaer.
• Prøvetaking og rapportering til kommunale myndigheter. Til dags dato har selskapet ikke fått noen miljøanmerkninger.

– På vårt bilpleieanlegg i Sverige har vi fått installert et topp moderne renseanlegg. Vi er blant de første i Sverige som har dette. I Sverige er miljøkravene enda strengere enn i Norge, og de ligger foran oss på dette feltet, opplyser Hagen.

De tar avfallssortering på alvor fordi det bidrar til et bedre miljø og sørger for å sortere avfallet så godt de kan, i tråd med gjeldende krav og retningslinjer.

– Handz On har også innført et annet miljøtiltak. Før solgte vi 3-liters plastdunker med vindusspylervæske. Det er slutt på dette. Kunder som leverer sin bil til behandling, får i stedet fylt opp vindusspylertanken som en ekstraservice. Dermed unngår vi plastdunker. Handz On kjøper i stedet inn spylervæskekonsentrat i 200-liters fat og foretar riktig dosering ved bruk av blandepistol, sier Hagen.

Arbeidstilsynet: Mange som ikke følger kravene

Bare 15 prosent av bilpleiebransjen etterlever godkjenningsordningen, viser tall fra Arbeidstilsynet.

Godkjenningsordningen for bilpleie trådte i kraft i 2022. Det året mottok Arbeidstilsynet 620 godkjenningssøknader. Året etter var tallet 542, mens det i 2024 kom inn 369 søknader.

I fjor gjennomførte Arbeidstilsynet 153 tilsyn i bransjen for å se til at arbeidsgivere følger krav til godkjenning, registrering og HMS-kort. Når det gjelder krav til HMS-kort, konstaterer Arbeidstilsynet at færre etterlever kravene i bilpleie, hjulskift og hjullagring enn i bygg og anlegg og renhold, som også er omfattet av dette kravet.

I årsrapporten for 2024 skriver Arbeidstilsynet:

«Evalueringene er (…) tydelige på at slike ordninger alene ikke er tilstrekkelige for å hindre useriøsitet i disse bransjene.»

Lav andel godkjente

Arbeidstilsynet har beregnet hvor stor andel av virksomhetene i målgruppen for godkjenningsordningen for bilpleie, dekkskift og hjullagring som faktisk etterlever den.

Per februar var det 15 prosent av aktive foretak. Dette er langt lavere enn innen renhold der det er en etterlevelse på 48 prosent og bemanningsforetak med 70 prosent.

«Lav etterlevelse kan skyldes at ordningen fortsatt er relativt ny, men også at mange bilpleievirksomheter opplever å konkurrere mot useriøse eller ulovlige virksomheter», skriver Arbeidstilsynet.

Tilsynet erfarer også at godkjenningsordningen er ukjent for mange, og at det er et stort behov for veiledning om ordningen. Mange virksomheter opplever det også uklart om de skal søke godkjenning hos Arbeidstilsynet eller Statens vegvesen. Dette kan påvirke etterlevelsen av ordningen.

«Det er fortsatt et stort potensial for å øke andelen virksomheter som etterlever kravene til godkjenning, spesielt innen bilpleie. Ved å øke virksomhetenes kunnskap om de ulike ordningene tror vi etterlevelsen vil øke, og at ordningene i større grad vil bidra til seriøse og anstendige arbeidsvilkår, enn det de gjør i dag», skriver Arbeidstilsynet.