(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Skiftarbeidere rammes oftere av kraftig hodepine
Mange skiftarbeidere lider av det som kalles klasehodepine. Årsaken kan være at vår indre biologiske klokke går i utakt med døgnrytmen.
– I den generelle befolkningen er det rundt 30 prosent som er skiftarbeidere. Men det er halvparten av de som lider av klasehodepine, som jobber skift, forteller Hilde Karen Ofte til forskning.no. Hun har undersøkt dette i forbindelse med sin doktorgrad for Institutt for klinisk medisin ved UiT – Norges arktiske universitet.
Biologisk klokke i utakt
I studien hennes ble alle pasienter med hodepine som hadde vært innom et sykehus i Nord-Norge fra 2000 til 2010 registrert. Til sammen dreide dette seg om 206 pasienter. Halvparten av disse var altså skiftarbeidere.
– Vi vet ikke om det er slik at disse pasientene velger å jobbe skift fordi det passer deres sykdomssituasjon best, eller om skiftarbeidet fører til økt utvikling av klasehodepine, sier Ofte.
– Men det kan tenkes at hodepinen blir trigget av at den indre biologiske klokka går i utakt med den ytre døgnrytmen, mener hun.
Regelmessige anfall
– For de fleste kommer hodepineanfallene veldig regelmessig. De kommer gjerne på nøyaktig samme tidspunkt hver eneste dag eller natt i perioder, og er hyppigst på våren, forteller Ofte.
Kroppens biologiske rytmer blir styrt av den biologiske klokka i hjernen vår. Siden anfallene er påfallende periodiske, antar forskerne at de kan være en sammenheng med den overordnede biologiske klokka.
Rammer flest B-mennesker
– Halvparten av de som var rammet var B-mennesker, og dette er en høyere andel enn vi ellers kan finne av B-mennesker i befolkningen. Imidlertid har studier i Danmark vist mindre klare tall, forteller Ofte, som også forteller at det finnes flere B-mennesker jo lenger bort fra ekvator du kommer.
Kronisk sykdom
Ved hjelp av pupilleundersøkelser og måling av blodkarene på netthinna på de pasientene som var inne i en hodepinefri fase, ble det gjort funn som tyder på en permanent forstyrrelse i det autonome nervesystemet. Dette er den delen av nervesystemet som styrer aktiviteten i hjertemuskulatur og kjertler, det vil si så godt som alle våre indre organer unntatt skjelettmusklene og skjelettet.
– Disse funnene viser at klasehodepine er en kronisk sykdom som er til stede selv når du ikke har symptomer, forteller Ofte.
Håp om bedre behandling
I dag består behandlingen av klasehodepine av sprøyter, oksygenmaske, forebyggende medisin eller kortison. Men ofte forteller enkelte pasienter at det ikke har noen effekt uansett hvor mange behandlingstyper de prøver, og viktigst av alt: det finnes ingen kur.
– Vi vet veldig lite om mekanismene bak klasehodepine. Hvis vi finner ut mer, kan vi forhåpentlig også utvikle bedre behandlinger på sikt, håper hun.
(forskning.no)
Klasehodepine
Klasehodepine er kraftige anfall med hodepine, vanligvis bak et øye. Disse anfallene kommer som regel i puljer, og med på kjøpet får man gjerne et rødt øye, tåreflod, tett eller rennende nese, svetting i pannen og ansiktet, liten pupille og nedseget, hovent øyelokk. Ny studie viser at omtrent halvparten av folk med klasehodepine, jobber skift.
Selvmordshodepine sier vi på folkemunne. Heldigvis er det ikke så mange av oss som er rammet, men for de det gjelder, kan smertene være uutholdelige.
Ifølge Den norske legeforening skal smertene være verre enn både nyrestein og fødsler, så da er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor dette kallenavnet har oppstått.
Ingen vet helt hva som forårsaker sykdommen, men en ny studie viser at veldig mange av dem som er rammet jobber skift.
(Kilde: forskning.no)
