Selv om frisørene kjenner godt til hvilke helsefarer som er forbundet med yrket, glemmer de ofte arbeidsmiljøet når de kommer ut i jobb, viser ny svensk studie.
Salong Schjerpen på Hamar tenker arbeidsmiljø. Salongen har ikke hatt sykefravær på over 25 år. (Foto: Jan Tveita)
Frisøryrket er risikoutsatt, skriver prevent.se. Mange rammes av eksem og luftveisplager som tett nese, snue, hoste og astma. Dessuten er det vanlig med belastningslidelser. Armer og skuldre er mest utsatt, skriver nettstedet.
100 timer HMS
I dag får vordende svenske frisører 100 timers undervisning i miljø og sikkerhet. Frisører som har hatt engasjerte lærere, hadde større bevissthet om arbeidsmiljøet enn andre, viser studien, som er utført av Kerstin Kronholm Diab, forsker og miljøansvarlig ved Labmedicin i Lund.
– Lærerne kunne for eksempel stadig minne elevene på hvor viktig det er med god ventilasjon, å bruke avtrekksvifte, hansker, forkle og riktig ergonomi, sier hun.
Kronholm Diab har intervjuet 14 frisører om hvordan de ser på arbeidsmiljøet sitt. Frisørene var mellom 23 og 25 år gamle og hadde vært yrkesaktive i tre til fire år.
Til tross for at alle som ble intervjuet var bevisst på helsefarene forbundet med yrket, var arbeidsmiljøet ikke den høyest prioriterte saken for dem.
– Som ny frisør konsentrerer du deg heller om å skape deg en kundekrets og forbedre arbeidsteknikken din, sier forskeren.
Mangler tydelig ledelse
En stor bremsekloss for arbeidsmiljøarbeidet viste seg å være en utydelig organisasjon. I én og samme salong kan det arbeide både ansatte og selvstendig næringsdrivende som leier eller eier sin egen stol.
– Når det ikke finnes noen tydelig leder, er det vanskelig å få til felles investeringer som for eksempel avtrekkskap, punktavsug og bedre ventilasjon, sier Kronholm Diab.
Økonomien avgjør
En annen faktor som hadde stor betydning for arbeidsmiljøet, var økonomien.
– Mange frisører driver med knapp fortjeneste og ser nøye på kostnader for hvert enkelt innkjøp.
Mindre kostbare investeringer som hansker, forkle, ergonomisk stol og gode sko er vanlig. Derimot styrer de ofte unna dyrere produkter – selv om de er bedre for helsa.
Det viste seg at det fantes en viss bekymring for arbeidsmiljøet hos frisørene. Denne uroen gjenspeilte seg i at de fleste ikke regnet med at de kunne jobbe som frisører hele sitt yrkesaktive liv.
– Det oppsiktsvekkende er at mange frisører tror at de kan bli mer enn ca. ti år i yrket, sier Kerstin Kronholm Diab.
