En gruppe smilende kolleger på kontoret, poserer med juletre, nisseluer og konfetti.
FELLESSKAP: Kanskje er det akkurat i år vi trenger julebord som et lite pusterom, en velfortjent pause sammen med gode kolleger der alle inkluderes og styrker opplevelsen av fellesskapet, mener Elisabeth Ege.

Fem tips for et vellykket julebord

KRONIKK: Med dyrtid og dystre nyheter er julebordet på jobben kanskje viktigere enn noen gang. I denne kronikken deler Elisabeth Ege i Akan kompetansesenter fem gode tips om hvordan festen kan bli en god opplevelse for alle.

Publisert

Festkomiteene på norske arbeidsplasser svinger seg om dagen, og har det sikkert hektisk. Det er mye som skal planlegges og organiseres, alt fra hvor dere skal ha julebordet, hva dere skal spise og hvor mange glass dere skal drikke.

Det tradisjonsrike norske julebordet er kanskje viktigere enn noen gang.

Internkontrollen

Allerede på 1900-tallet ble julebord en betegnelse på matbord dekket med varme og kalde retter i hoteller og restauranter, og for firmafester i ukene før jul.

I dag er julebord en fast tradisjon i mange virksomheter, en sosial sammenkomst hvor det serveres julemat og mye godt i glasset. Julebord kommer i alle varianter; lavbudsjett med papirduk og plastglass i kantinen, hvite duker og glass med gratis bobler på stett, helg på høyfjellshotell eller spa-muligheter, julelunsj og kanefart, med eller uten partner – eller internkontrollen som noen kaller det.

Uansett innhold er hensikten for mange å markere slutten på et arbeidsår, et slags overgangsritual der vi markerer året som har gått, og ser fram mot det nye. Det er en fest der vi feirer oss selv i fellesskap med kolleger. Alle skal med, og selv de som aldri er ute blåser støvet av den gamle konfirmasjonsdressen.

At kollegaen ender opp med slipset på hodet etter en dram i hver dansefot, får stort sett passere uten større ståhei enn litt latter mandagen etter.

Et pusterom

I det dystre nyhetsbildet som har preget oss i lang tid blir vi berørt og tar det innover oss. Vi hører fra arbeidsplasser bekymring overfor ansatte som er preget av dyrtid, og noen virksomheter rigger seg med økonomisk rådgivning for ansatte som trenger hjelp. Vi diskuterer rentehevinger og økte matpriser ivrig i lunsjen.

Men skammen over ikke å få betalt regninger eller måtte takke nei til jentekvelden på byen er vond, og den holdes skjult.

Samtidig trenger vi noen pusterom med positive ting. Da er gode relasjoner og det sosiale livet helt grunnleggende for oss. Å være sammen i det vanskelige og tunge, men også i gleden – gjør oss i stand til å stå i utfordringer og vanskelige tider.

Espen Røysamb, forsker UiO, trekker fram at det er enkle ting i livet som gode sosiale relasjoner, det å være sammen, og å gi til andre som gjør oss glade og gir følelse av lykke.

Portrett
NYT FESTEN: Elisabeth Ege er direktør i Akan kompetansesenter.

Viktigere enn noen gang?

Jobben er for mange en livsstil. Vi bruker mer tid sammen med kolleger enn med familien. Vi utvikler nære og gode vennskap med medarbeidere, og betegner dem som venner. Da er det ikke vanskelig å forstå at jobbfester bidrar til å bygge samhold og styrker fellesskapet.

Og kanskje er det akkurat i år vi trenger julebord som et lite pusterom, en velfortjent pause sammen med gode kolleger der alle inkluderes og styrker opplevelsen av fellesskapet.

Julebordet bør være et lyspunkt i mørketiden og en bekymringsfri arena der alle ansatte blir invitert og inkludert. Kanskje er dette et viktigere lyspunkt enn vi aner for mange, spesielt i år grunnet bekymringer og dyrtid. Fordi «lykke-forskning» sier at det er de små lyspunktene, enkle gleder som å være sammen som gjør oss glade. Og glade og fornøyde medarbeidere er friskere og presterer bedre.

For å ivareta og oppnå hensikten med julebordet er det enda viktigere at vi snakker om hvordan vi vil ha det, slik at alle har det bra.

Fem enkle tips

Så hvordan kan vi arrangere årets julebord slik at det blir gøy og inkluderende for alle, uten å ta fra folk festgleden?

Snakk om drikkekulturen: Alle virksomheter har stor nytte av å snakke om egen drikkekultur og forventninger til egne fester. Altså stille seg spørsmålet hvordan har vi det når vi drikker sammen? Føler alle seg velkommen og blir inkludert? Hva gjør dere dersom det skjer noe som oppleves ubehagelig, hvem tar ansvar da?

Tilby drikke både med og uten: For å unngå å bli en del av statistikken som sier at 12 prosent opplever drikkepress på jobbfester, må dere sørge for å tilby like fristende alkoholfri drikke, som alkoholholdige. En lunken Pepsi Max er ikke like kult som en fresh mocktail. Her er det mye å velge mellom, dere må bare sørge for at det blir lett å velge.

Ikke spør: Så er det på tide å ikke være så opptatt av hva kollegaen din drikker og ikke spørre hvorfor. Det er litt pussig hvor opptatt vi nordmenn er av det. Men det er en privatsak og kan for noen være ubehagelig eller irriterende å måtte forklare.

Inkluder alle: Vær kreativ med ulike samlende aktiviteter som engasjerer alle ansatte. Det gjør at fokuset blir på noe annet enn å drikke, og at flere ansatte kan bli kjent på tvers av avdelinger og roller. Quiz, salsa-kurs, improteater – her er det kun fantasien som begrenser. Vi treffer ikke alle med alt, men vi treffer alle med noe.

Håndter uønskede hendelser: Dersom det oppstår uønskede hendelser, må det håndteres på en ivaretakende måte for alle involverte. Det blir enklere dersom dere har snakket om det i forkant, og at ledere går foran som et godt eksempel. Husk at dere skal møtes igjen mandag morgen med rak rygg og gode minner.

Elisabeth Ege
Direktør Akan kompetansesenter

Powered by Labrador CMS