Sju av ti ledere som har måttet nedbemanne den siste tiden, mener bedriften ikke opplever store tap, fordi de mest verdifulle ansatte fortsatt jobber der. Flere innrømmer at de bruker krisen til å sparke flere enn de må - og til å si opp mindre dyktige medarbeidere. Samtidig ser et flertall på finanskrisen som en anledning til å holde lønningen nede. Arbeidstakerne derimot, forventer høyere lønn.
Det viser en landsdekkende og omfattende arbeidsmarkedsundersøkelse blant bedriftsledere og arbeidstakere i Norge. Undersøkelsen er utført av Visendi for bemannings- og rekrutteringsselskapet Proffice.
Bruker krisen til sin fordel
- Nedbemanning vil i de fleste tilfeller innebære en negativ prosess både for arbeidsgiver og de medarbeiderne som blir rammet. Men undersøkelsen viser at flere bedriftsledere bruker nedgangstidene til sin fordel. To av tre ledere mener de i dagens marked kan skaffe seg dyktig arbeidskraft til en god pris. Det står i sterk kontrast til situasjonen for halvannet år siden, da arbeidstakerne brukte det stramme markedet til å presse lønningene opp, sier Per Bergerud, adm. direktør i Proffice.
I dag svarer over halvparten av bedriftslederne som har nedbemannet, at de bruker arbeidsmarkedet til å holde lønningene nede, og fire av ti sier finanskrisen har gitt dem anledning til å kvitte seg med mindre dyktige ansatte. Tre av ti hevder de har benyttet anledningen til å kvitte seg med flere ansatte enn de strengt tatt har måttet.
- Alle vet at det er vanskelig å bli kvitt en medarbeider uten saklig grunn. Å hevde at vedkommende svekker det faglige eller sosiale miljøet i bedriften, er ikke alltid like lett å bevise. Ergo er jeg ikke overrasket over at mange ledere sier de benytter finanskrisen til å effektivisere bedriften på denne måten, sier Bergerud.
Krever lønnsøkning tross krise
Til tross for høy og økende arbeidsledighet er det både mot og selvtillit å spore hos norske arbeidstakere. Proffices undersøkelse viser at bare én av ti frykter at de kan miste jobben, og så mange som åtte av ti arbeidstakere mener at de fortjener lønnsøkning uavhengig av krisen, kun basert på egen kompetanse og arbeidsinnsats. Videre hevder en fjerdedel av disse at de arbeider mer og hardere enn før uten å få mer lønn. Nær halvparten av dem som ikke får lønnen regulert via fagforening, sier at det er realistisk å gå i lønnsforhandlinger til tross for dagens arbeidsmarkedssituasjon.
- En arbeidstaker er ikke mer verdt enn det en arbeidsgiver er villig til å betale, og det er viktig å stille realistiske krav i forhold til bedriftens økonomi. Men en bedrift må også sørge for de ansatte som er igjen, i form av utfordrende arbeidsoppgaver, sosialt velvære og rettferdig lønn. Dersom motivasjonen og lojaliteten holdes oppe i dårlige tider, vil dette mest sannsynlig bli husket når det igjen blir gode tider og kamp om den beste arbeidskraften, sier Bergerud.
Frustrerte ledere - også privat
Selv om nedgangstidene benyttes til å effektivisere mange bedrifter, er det ikke til å unngå at en nedbemanningsprosess sliter på både ledere og arbeidstakere. En av tre ledere som har nedbemannet, opplever generelt dårligere stemning på jobb, og over halvparten mener deres jobbfrustrasjon har gått ut over privatlivet. Blant kvinner er andelen 70 prosent. Også ledere i privat sektor lar frustrasjonen smitte over på privatlivet i større grad enn ledere i offentlig sektor.
Ansiennitet viktigst i Norge - kompetanse i Sverige
Undersøkelsen avdekker også hva norske arbeidstakere mener bør telle høyest for at en ansatt skal få bli ved nedbemanning. Lang ansiennitet i bedriften teller høyest med 65 prosent, med høy kompetanse på andre plass med 61 prosent. Kun 11 prosent mener at lang arbeidserfaring totalt sett bør telle høyest, mens 4 prosent mener at det å være en sosial og trivelig person bør være avgjørende. Til sammenlikning mener flertallet av svenske ledere, 70 prosent, at høy kompetanse teller høyest. Lang ansiennitet kommer på andre plass, med bare 54 prosent.(Pressemelding fra Proffice)
