Hvilke studier og yrkesretninger passer best for deg som har lyst på jobb og samtidig redde verden? Hva slags type jobber er det egentlig som trengs for å berge miljøet?
Bredt yrkesvalg
Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge mener det er mange yrkesmuligheter for folk som vil redde verden.
– Det trengs mange slags folk til å gjøre det, og alle sektorer må være med, sier han til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
– Å redde verden er ikke bare en jobb for biologer og folk i miljøbevegelsen, det er for eksempel like viktig at kulturlivet og media tar tak i disse problemene. Men noen må lage helt konkrete løsninger. Det blir helt avgjørende å få raskt på plass forskere og ingeniører som lager de nye fornybare energiløsningene, de miljøvennlige transportløsningene, de bærekraftige bygningene og de smarte miljøvennlige materialene, sier Hansson.
Selv om det etter hans mening går tregt i klima- og miljøpolitikken, kommer disse markedene uansett, og der blir det fine jobber å få, konstaterer WWF-sjefen.
Fra IT til miljøbevegelse
– IT-folk som lager mer effektive styringssystemer og ressurssparende løsninger blir det stort behov for, sier Hansson og legger til at samfunnet også trenger samfunnsvitere og arkitekter.
– De kan sørge for planlegging og samhandlingsløsninger som fjerner de mange systemfeilene som i dag automatisk – men til dels unødvendig – skaper miljøproblemer. De kan også bidra til å sikre at samfunnet tar i bruk den nye teknologien på en effektiv måte. Så blir det selvsagt også bruk for biologer og alle andre naturvitenskapsfolk som kan skaffe grunnkunnskapen om hvordan jorda og livet henger sammen. Det er nødvendig for å at vi kan gjøre de riktige valgene. Til slutt vil det alltid være behov for pådrivere, slik som miljøbevegelsen, fastslår Hansson.
Egenutdannelse
For å spille en rolle i miljøbevegelsen er det ifølge Hansson svært nyttig å ha en solid fagbakgrunn innen naturvitenskap eller samfunnsfag, men i tillegg er det nødvendig med en stor dose egenutdanning innen engasjement, samfunnsforståelse og politikk.
Miljøkriger Kurt Oddekalv i Norges Miljøvernforbund anbefaler dem som vil redde verden om å utdanne seg bredt og helst jobbe frivillig i en miljøorganisasjon for å finne ut hvilken retning de bør gå i.
– Det kommer helt an på om de vil bli fagarbeider eller byråkrat. Vi har bruk for begge og alle er likeverdige, sier Oddekalv.
Mange veier å gå
I Bellona jobber informasjonsansvarlig Anne Karin Sæther sammen med folk som har svært så forskjellig bakgrunn. Her er det både ingeniører, biologer, geologer, statsvitere, journalister og en atomfysiker.
– Så det finnes mange veier å gå hvis du ønsker å jobbe med miljøspørsmål. I tiden framover vil det bli satset stort på fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering, så utdanning knyttet til disse områdene vil vi absolutt anbefale. De fleste universiteter tilbyr masterstudier innen energi- og miljøspørsmål nå. Det er for eksempel et sivilingeniørstudium som heter Energi og miljø i Trondheim som virker bra, sier informasjonsansvarlig i Bellona, Anne Karin Sæther.
Null utslipp
– Hvis du vil arbeide med noe som kan bidra til å redde verden, er det smart å ta seg en ingeniørutdanning og skaffe seg kompetanse som gjør at du kan jobbe med fornybar energiproduksjon, sier Gøril Andreassen, politisk leder i miljøstiftelsen Zero Emission Resource Organisation, mest kjent som ZERO.
Dermed kan du bidra til å utvikle ny, effektiv og utslippsfri teknologi.
– Å utvikle ny og klimavennlig teknologi er svært viktig innenfor bilproduksjon og transportsektoren. Det er også svært viktig innenfor kraftproduksjon, som offshore vind, bølgekraft, tidevannskraft, saltvannskraft, solenergi og fornybar oppvarming, sier Andreassen.
Livsgrunnlag
– Vi trenger biologer og ingeniører, fastslår leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund.
– Ingeniører for energieffektivisering og fornybar energi. Og biologer som kan være med å sikre naturmangfoldet, selve livsgrunnlaget. Så trengs det flere praktikere. Skal vi redusere energiforbruket i norske bygg, må det meste tas i de byggene som allerede står der. Da trenger vi bygningsarbeidere, rørleggere, snekkere med gode kunnskaper om hvordan bygg blir mest mulig energieffektive, sier Haltbrekken.
– Og til slutt, alle bør ta turen innom Natur og Ungdom før de begir seg i kast med studiene. Da får de førstehånds kunnskap om hvilke miljøutfordringer verden står ovenfor og hva vi kan gjøre for å løse dem, reklamerer Haltbrekken, som også gjerne ser at voksne engasjerer seg i miljøarbeidet, både i organisasjoner, privat og på jobb.
