Desinfeksjonsmidler tar knekken på virus, kan gi helseplager.
Desinfeksjonsmidler tar knekken på virus, kan gi helseplager.

Desinfeksjonsmidler kan gi helseplager

Noen av desinfeksjonsmidlene som er brukt under pandemien, og som fortsatt blir brukt, tar knekken på virus, men kan gi helseplager hos arbeidstakere. Arbeidsgiver skal kartlegge om kjemikaliene de bruker kan være farlige for de ansatte og sikre riktig bruk av verneutstyr der det er nødvendig.

Publisert

Mange av midlene er ikke såkalt klassifiseringspliktige, melder Arbeidstilsynet. Det betyr at innholdet av farlige kjemikalier skal være merket på produktet. Det er heller ikke krav om faremerking og krav til sikkerhetsdatablad fordi kjemikaliene har et lavt innhold av skadelige kjemiske stoffer. Arbeidstilsynet er kjent med at visse typer desinfeksjonsmidler likevel kan være helseskadelige, særlig dersom de blir brukt der ventilasjonen er dårlig.

Brukes i god tro

– Mange storforbrukere av desinfeksjonsmidler bruker kjemikaliene i god tro. Arbeidstilsynet ønsker å minne om at arbeidsgivere har plikt til å undersøke farene og iverksette riktige tiltak for sikker bruk av disse, sier direktør Monica Seem i Arbeidstilsynets avdeling for arbeidsmiljø og regelverk.

Leverandører er også pliktig til å gi slike opplysninger.

– Ta gjerne kontakt med leverandøren for mer informasjon. Det er viktig at ansatte er kjent med farene og bruker riktig verneutstyr ved bruk, sier Seem.

Skadelig stoff

Flere av de aktive stoffene i desinfeksjonsmidler kan gi helseplager. Et eksempel er stoffet klordioksid. Arbeidstilsynet har mottatt meldinger om helseplager ved bruk av desinfeksjonsmidler. Dette til tross for at konsentrasjonen av det aktive stoffet i desinfeksjonsmiddelet er så lav at det ikke er klassifiseringspliktig, merkepliktig, eller har krav til sikkerhetsdatablad.

– Ved bruk av desinfeksjonsmidler i mindre rom med dårlig ventilasjon er det sannsynlig at arbeidstakere kan bli utsatt for helseskadelige verdier av for eksempel klordioksid. Det kan skje dersom ikke riktig verneutstyr benyttes. Det er spesielt stor risiko ved spraying, fordi det da vil det dannes aerosoler, en sky av dis, som igjen blir pustet inn i lungene, sier Monica Seem.

Markedsføres som trygge

En del desinfeksjonsmidler blir markedsført som trygge for mennesker. Noen av leverandørene har også utviklet utstyr som kan desinfisere store arealer. I en reklamefilm kan du se ansatte bruke midlene uten bruk av verneutstyr.

– Dette kan være sterkt misvisende. Det er svært viktig at leverandørene oppgir riktige opplyser om farene og vernetiltak ved ulik type bruk. Det er også viktig at arbeidsgiver risikovurderer bruken, benytter informasjonen fra leverandør og iverksetter riktige vernetiltak, sier Monica Seem.

– Arbeidstilsynet har erfart at terskelen for innholdet av skadelige kjemiske stoffer har vært høyere enn oppgitt, spesielt i forbindelse med spraying. Da vil det være påkrevd å bruke vernemaske med riktig filter. Ved lengre tids spraying vil luftforsynt åndedrettsvern måtte benyttes, understreker Seem.

Selv om et desinfeksjonsmiddel er unntatt fra merkekrav og krav om sikkerhetsblad, kan likevel arbeidstakere bli utsatt for skadelig eksponering av de aktive stoffene. Arbeidsgivere må også være oppmerksomme på at kjemikalier som ikke er merkepliktige, også kan være helseskadelige.

(Nyhetsbrev fra Arbeidstilsynet)

Powered by Labrador CMS