(Foto: Jan Tveita)

Sykefraværet like høyt som for ti år siden

Norske tiltak for å få ned sykefravær og færre på trygd har liten effekt fordi vi ikke kutter i ytelsene, hevder trygdeforsker. Sjenerøse ordninger gir høyt sykefravær og mange på trygd.

Publisert

Til tross for en sterk innsats for å få ned sykefravær og andelen på uføretrygd, er sykefraværet omtrent like høyt som for ti år siden, melder NTB. Uføreandelen i den yrkesaktive befolkningen har heller ikke gått ned.

Tiltakene har liten effekt

– De norske tiltakene har hatt liten effekt. Det er kanskje ikke mer å vente når vi ikke tar i bruk økonomiske tilstramminger, sier førsteamanuensis Astrid Grasdal ved Universitetet i Bergen til NTB.

Hun har gått gjennom norsk og internasjonal forskning på de helserelaterte trygdeytelsene og sett på hvordan de påvirker deltakelsen i arbeidsmarkedet. Grasdal har spesielt sett på Nederland og Sverige i tillegg til norsk trygdeforskning.

Sverige og Nederland kuttet ytelser

De tre landene lå alle høyt over OECD-gjennomsnittet for sykefravær og uføretrygd. Men mens Norge fortsatt ligger i toppen, har svenskene og nederlenderne beveget seg ned mot EU-snittet.

– Nederland og Sverige har gjort mye av det samme som Norge. De har innført mer oppfølging, mer kontroll og praktiserer gradering. Men forskjellen er at de også har gjort økonomiske innstramminger, sier Grasdal.

Full lønn som sykmeldt

Norge utmerker seg som det eneste landet der arbeidstakere får full lønn under sykemelding. Svenskene får ikke full kompensasjon. I tillegg blir retten til fortsatt sykemelding prøvd etter et halvt år. Hvis du ikke kan gå tilbake til din gamle jobb, kan retten til fortsatt sykemelding prøves opp mot en annen jobb.

– Er du sykemeldt som brannmann, kan det vurderes om du er i stand til å sitte på kontor. Hvis du fortsatt ikke kan gå tilbake til jobb over tid, styres svensker over fra sykelønn til arbeidsledighetstrygd, sier Astrid Grasdal.

Privatisert sykelønn i Nederland

Nederland har gått enda mye lenger enn Sverige. De har rett og slett privatisert sykelønnsordningen og uføretrygden. Den nederlandske trygdeadministrasjonen har først og fremst en kontrollfunksjon.

– Nederlandske arbeidsgivere er gjort ansvarlige for å finansiere både sykelønnsordning og uføretrygd. Det er arbeidsgiverne som må sørge for å oppfylle kravene fra myndighetene om oppfølging av sykemeldte dersom arbeidstakere skal over fra sykelønn til uføretrygd, sier Grasdal.

Innstrammingenes bakside

Omleggingen har hatt effekt. Nederland er nå under EU-snittet i andel nye uførepensjonerte pr. år. Men de tøffe nederlandske tiltakene har også sin pris.

– Det finnes en del mennesker med liten kompetanse og helseproblemer som blir presset både ut av arbeidsmarkedet og ikke blir forsørget av trygdesystemet. De må kanskje forsørges av familiemedlemmer, eller ty til sporadiske og dårlig betalte jobber. Dette er baksiden av å stramme inn ordningene, sier Astrid Grasdal til NTB.

(NTB)

Powered by Labrador CMS