Fra 2005 gikk andelen sykmeldinger med psykisk diagnose ned i noen år, delvis som følge av et endret rehabiliteringstilbud i svensk arbeidsliv. Men fra 2009 øker tallet igjen, skriver nettstedet arbetsliv.se.
Øker mer
– Mønsteret vi ser er at når sykmeldingene øker totalt sett, så øker andelen psykiske diagnoser forholdsvis mer. På samme måte går de mer ned når det totale antallet sykmeldinger synker. Det ser ut til å være et mønster i dette, sier Michel Normark, en av forskerne bak rapporten.
Få utbrente
Av de nye sykdomstilfellene som resulterte i sykmeldinger i 2010 og 2011, hadde 30 prosent av kvinnene og 16 prosent av mennene fått en psykisk diagnose. De vanligste diagnosene er depresjon (47 prosent) og stress som følge av en traumatisk hendelse i livet (33 prosent). Derimot står diagnosen utbrenthet for en svært liten andel av de psykiske diagnosene (0,11 prosent).
– Vi trodde det skulle være mange flere. Det kan skyldes at legene ikke bruker utbrenthetsdiagnosen i så stor utstrekning, sier Normark.
Yrkesmessige og geografiske forskjeller
Sykmeldingene som følge av psykisk uhelse varierer mellom yrkesgrupper og landsdeler. Blant kvinner er fysioterapeuter, veterinærer, førskolelærere, lærere og sykepleiere verst utsatt. Blant menn er det renholdere, industriarbeidere, pleiepersonell og vaktmestere.
Risikoen for å bli rammet av langvarig psykisk uhelse er størst i Vestre Götaland og Blekinge og lavest i Stockholm. En forklaring kan ifølge forskerne være forskjeller i næringslivsstrukturen mellom fylkene.
Langtidssykmeldte
Rapporten, som er utarbeidet av forsikringsselskapet AFA, bygger på statistikk for ansatte i kommuner og landsting (regioner) samt privatansatte LO- medlemmer. Rapporten analyserer langtidsfraværet, det vil si sykmeldinger over mer enn 90 dager.
