Sykefraværet i Norge har ligget stabilt på 6-7 prosent i flere tiår, opplyser overlege Ebba Wergeland i Arbeidstilsynet. Det er ikke kraftig økende, slik vi kan få inntrykk av fra offentlige debatter.
Det er de kronisk syke som ”ødelegger statistikken” og som lett føler seg presset ut av arbeidslivet av alle de velmente sykefraværskampanjene.
Sykefraværet er faktisk ikke høyere i dag enn da Stortinget vedtok dagens sykelønnsordning høsten 1977, skriver Wergeland i siste utgave av Arbeidstilsynets fagblad Arbeidervern. Fram til da hadde bare høyere funksjonærer hatt full lønn fra første sykedag. Nå fikk alle samme rett.
Både før og etter reformen førte Arbeidsgiverforeningen (NAF) fraværsstatistikk. Fraværet ble målt som produksjonstap, slik tradisjonen var i industrien: tapte sykedager i prosent av alle avtalte arbeidsdager. Fra 2000 har Statistisk sentralbyrå (SSB) ført fraværsstatistikk. Denne omfatter hele arbeidslivet og ikke bare NHO-området. For å kunne følge utviklingen fra 1970-tallet fram til i dag, har en forskergruppe på SINTEF beregnet hva en statistikk for hele arbeidslivet ville vist før 2000.
"
Overlege Ebba Wergeland.
Det viser seg at sykefraværet har ligget ganske stabilt på 6-7 prosent i over førti år, i motsetning til hva vi kan få inntrykk av fra offentlig debatt. Vi er på omtrent samme nivå i dag som da Stortinget vedtok den sykelønnsreformen som mange nå vil gå tilbake på.
Mange mener at fraværet i Norge er for høyt. De tror at lavt fravær betyr godt arbeidsmiljø og stiller seg djerve mål om fraværsreduksjon. Resultatet er et trangere arbeidsliv, stikk i strid med de gode hensiktene, mener Wergeland.
