Antallet registrerte virksomheter i byggenæringen har økt kraftig i løpet av det først året med ID-kort for ansatte. Samtidig har skatteinngangen i bransjen økt kraftig. – Det er gledelig at ID-kortet viser seg å ha effekt, sier arbeids- inkluderingsminister Dag Terje Andersen.
1. januar 2008 ble det innført krav om ID-kort for alle som jobber på bygg- og anleggsplasser, både nordmenn og utlendinger.
– For å få ID-kort må firmaet være lovlig registrert i relevante offentlige registre. Du må med andre ord jobbe i et firmaet som har papirene sine i orden for å få kortet, sier statsråd Dag Terje Andersen.
Målet med ordningen er å motvirke svart arbeid og gi en mer effektiv kontroll med helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassene.
Inspektører i Arbeidstilsynet melder om at det etter innføringen er enklere å få oversikt over aktørene på byggeplassene, fordi arbeidsgiver står oppført på kortene. Det har tidligere vært et problem å identifisere den formelle arbeidsgiveren til arbeidstakerne.
Arbeidstilsynet gjennomførte i januar en aksjon på byggeplasser i Oslo med vekt på kontroll av ID-kort. 250 virksomheter med i alt 1000 ansatte ble kontrollert. Av disse hadde 85 prosent ID-kort.
Blant de kontrollerte kortene ble det ikke funnet uriktige opplysninger eller forfalskede kort, og det har heller ikke vært mistanke om dette. Bransjen skal være godt fornøyd med ID-kortet og synes ordningen fungerer i samsvar med intensjonen.
Hovedinntrykket er at id-kortordningen er godt kjent i bransjen og at de fleste firmaer har sørget for kort til sine ansatte. Mange har likevel trodd at firmaer som tilbyr tjenester i forbrukermarkedet ikke er omfattet av ordningen. Det er ikke tilfelle. Regelen er at kortet skal festes lett synlig, slik at det blir enkelt å skille de useriøse aktørene fra de seriøse.
