Undersøkelsen viser også at fysisk krevende arbeid, skiftarbeid, samt lite støtte fra nærmeste leder øker risikoen for sykefravær.
STAMI har i undersøkelsen sett på risikofaktorer for langtidsfravær og uførepensjonering, både med hensyn til individuelle faktorer, forhold ved arbeidsmiljøet og forhold ved ulike bransjer. I tillegg har de beregnet sykefraværsprosent fordelt etter kjønn og utdanning. 12 500 yrkesaktive deltok i undersøkelsen i perioden 2001-2005.
Kvinner har mest langtidsfravær
Resultatet viser at kvinner har nesten dobbelt så høy risiko for langtidsfravær, det vil si over 8 uker, som menn:
40 prosent av kvinnene og 25 prosent av mennene hadde ett eller flere langtidsfravær i perioden. Det er særlig ufaglærte og ansatte med lav utdanning som har høy risiko for fravær.
For menn øker langtidsfraværet med alderen, mens det hos kvinnene er det den yngste gruppa som har høyest fravær. Dette skyldes i stor grad sykefravær i forbindelse med svangerskap.
Gjennomsnittlig sykefraværsprosent for hele utvalget var på 5,3 prosent. Her har utdanning stor betydning, og da særlig blant menn: Menn med lav utdanning har over dobbelt så høyt sykefravær som menn med høy utdanning.
Skiftarbeid tar på
Flere forhold ved arbeidssituasjonen øker risikoen for langtidsfravær. Dette gjelder blant annet fysisk krevende arbeid, skiftarbeid og ansatte som opplever liten støtte fra nærmeste leder.
Blant dem som løfter og går mye i arbeidet, har over en tredjedel av mennene og halvparten av kvinnene hatt minst ett langtidsfravær i perioden.
Blant kvinnelige skiftarbeidere er andelen med minst ett langtidsfravær på over 50 prosent, og de fleste av disse kvinnene jobber innen helse- og sosialtjenester. For menn er det næringene hotell- og restaurantvirksomhet, undervisning samt helse- og sosialtjenester som er forbundet med høyest risiko for langtidsfravær.
Lavt utdannede uførepensjoneres
4,9 prosent av kvinnene og 4,2 prosent av mennene fikk innvilget uførepensjon i oppfølgingsperioden, og for begge kjønnene er det særlig ansatte i 60-årene som står for det meste av uførepensjoneringen. I denne aldersgruppen er uføreandelen på 17 prosent for kvinner, og 12 prosent for menn.
Ufaglærte og ansatte med lav utdanning er sterkest representert i denne gruppen. Jo lavere utdanning, jo høyere er risikoen for uførepensjonering. Og særlig høy er risikoen for dem som ikke har fullført videregående skole.
Kvinnelige lærere utsatt
Undersøkelsen viser at fysisk krevende arbeid og selvrapportering av muskel- og skjelettplager øker risikoen for uførepensjonering.
Selvrapporterte helseproblemer som man mener skyldes arbeidsforhold, doblet risikoen for uførepensjon for kvinner. De som melder om psykiske plager og muskel- og skjelettsmerter, har 3 til 5 ganger høyere risiko for uførepensjonering.
Blant kvinner er det størst risiko for uførepensjonering for dem som jobbet i undervisning, mens det blant mennene ikke finnes noen næring som peker seg ut på dette området.
Viktig med gode arbeidsplasser
Doktorgradstipendiat Line Foss ved STAMI har utført analysene, og hun mener det er viktig å avdekke hva som fremmer de gode arbeidsplassene, og hvilke forhold i arbeidsmiljøet som fører til dårlig helse, fravær og utstøting.
- I tillegg til arbeidsmiljøfaktorer har individuelle mestringsstrategier betydning for hvordan mennesker fungerer i arbeidslivet. Bedre tilrettelegging for gravide arbeidstakere kan redusere det høye sykefraværet i denne gruppen. Når det gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet, er det viktig å kunne identifisere fraværsdrivende faktorer, som lav selvbestemmelse og kontroll i eget arbeid, og lav lederstøtte, sier Foss.
