Mange ansatte i helsesektoren får bedre helse etter jobbskifte. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Skift jobb og bli friskere
Folk som bytter jobb når de er sykemeldt, får bedre helse og lavere sykefravær. De blir faktisk friskere enn de er normalt.
Det er Høgskolen i Oslo og Akershus som skriver dette i sitt nyhetsbrev.
– Vi ser at det å bytte jobb er helsefremmende. I snitt får de som bytter jobb bedre helse, bedre velvære og lavere sykefravær, sier Vilde Hoff Bernstrøm, forskningsleder ved AFI ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Hun har forsket på 106 000 langtidssykemeldte i helsesektoren som har byttet jobb, og sett på utviklingen over flere år.
Forskningsresultatene viser at folks sykefravær stiger noen år før de bytter jobb. Det tyder på at det er en god del som sliter på arbeidsplassen en god stund før de bytter jobb. Etter jobbskiftet faller sykefraværet drastisk, og de får bedre helse enn de normalt har.
Blir frisk av nye kolleger og arbeidsoppgaver
Det er altså helsefremmende å bytte jobb, men hvorfor? Bernstrøm understreker at hun ikke har forsket på hvorfor folk får bedre helse, men tror flere faktorer spiller inn.
Jobbskifte kan være et effektivt virkemiddel for å få folk ut av sykefraværsstatistikken.
– Jeg tror det handler om å få lære noe nytt, om å utvikle seg selv og å få jobbe med nye kolleger. Det kan også være en fordel at du begynner på en arbeidsplass der du ennå ikke har følt på utfordringene på kroppen, sier hun.
Lavt utdannede har mest å hente
Forskningen hennes tyder på at også de med lav utdanning, og som er forventet å være dårligst stilt på arbeidsmarkedet, har mye å hente på å bytte jobb.
– Vi kunne trodd at det var de som var best stilt i arbeidsmarkedet, og som hadde de beste mulighetene for å få bedre jobber, som skulle få den største helsegevinsten. Men det er ikke tilfelle. De med lav eller ingen fullført utdanning får like stor helsegevinst av å bytte jobb som folk med bachelorgrad, sier hun.
– De som har rutinepregede jobber, får nye arbeidsoppgaver som de ikke er lei av, og det kan ha en god helseeffekt.
Faktisk er det folk med mastergrad eller høyere som ser ut til å ha den laveste helsegevinsten av å bytte jobb.
Begynn tidlig med jobbsøkingen
Hennes klare råd er å ikke være redd for å begynne å lete etter ny jobb når det er belastende å gå på jobb.
– I snitt sliter folk med høyere langtidssykefravær i to år før de kommer seg over i en ny jobb. Ikke la det trekke ut, det blir fort slitsomt. Og husk det kan være en behagelig gevinst når du har fått deg ny jobb, sier forskeren.
Trenger mer karriereveiledning
En utfordring for mange er at jobbskifte ofte er en tung og slitsom prosess. Her kan NAV spille en viktig rolle, ifølge Bernstrøm.
I dag har sykemeldte muligheten til å få ordningen «Friskmelding til arbeidsformidling», der den sykemeldte får beholde sykepengene sine, men blir friskmeldt til å søke jobb. Ordningen forutsetter imidlertid at alle muligheter på arbeidsplassen må være forsøkt og at den sykemeldte avslutter sitt nåværende ansettelsesforhold.
Bernstrøm mener NAV bør satse mer på karriereveiledning og jobbsøking både for folk som er sykemeldt og som sliter i sin nåværende jobb.
– Når den gjennomsnittlige jobb-bytteren har økt langtidssykefravær i to år, er det trolig flere som har slitt med helsa vesentlig lenger.
– Jobbskifte kan være et effektivt virkemiddel for å få folk ut av sykefraværsstatistikken. Å hjelpe sykemeldte med å lete etter alternative jobber tidligere, kan derfor være et bidrag til å få ned langtidssykefraværet i Norge.
(Nyhetsbrev fra Høgskolen i Oslo og Akershus)
Langtidssykemeldte i helsesektoren
Forskningen ser på langtidssykemeldte, det vil si folk med sykefravær over 16 dager. Dette er når folketrygden tar over betalingen av sykepengene fra arbeidsgiver.
Folketrygden betaler for mellom 230 000 og 240 000 sykefraværstilfeller i året, ifølge NAV.
Blant jobb-bytterne i helsesektoren er det omlag 17 prosent som har et langtidsfravær i året, og 43 prosent som har hatt det over en seks års periode.
(Kilde: Høgskolen i Oslo og Akershus)