God tid er god medisin

I fjor vedtok Stortinget å gi både osteopater og naprapater mulighet til å søke autorisasjon som helsepersonell, slik fysioterapeuter og kiropraktorer har hatt lenge.

– Osteopati er helsehjelp på linje med annen helsehjelp. Slik ser store deler av verden på det, og nå er det også slik i Norge, konstaterer Tomas Collin, leder i Norsk Osteopatforbund.

Han viser til at ulike land har ulike tradisjoner, og for eksempel i Storbritannia har osteopater hatt autorisasjon som helsepersonell i 30 år allerede. Også i Danmark, Finland og Island har osteopater lenge fått autorisasjon. Naprapater har vært regnet som helsepersonell i Sverige og Finland helt siden 1994.S

Begge de to faggruppene har arbeidet i mange år for å komme inn under autorisasjonsordningen for helsepersonell i Norge.

Og selv om det handler om anerkjennelse, innebærer autorisasjon vel så mange forpliktelser som privilegier. Et viktig poeng er kvalitetssikring for pasientene.

– Som autorisert helsepersonell blir vi lovmessig forpliktet til journalføring, taushetsplikt, varslingsplikt og det etiske regelverket som gjelder for helsepersonell. Pasientene skal være trygge på at de får faglig forsvarlig helsehjelp når de oppsøker en osteopat, sier Collin.

Det samme kunnskapsgrunnlaget

Han understreker at det er mye som forener de ulike profesjonene som behandler muskel- og skjelettlidelser. Kompetansen er overlappende, og mange av de manuelle teknikkene som brukes, likner mye på hverandre.

– Osteopater er helsepersonell som kan kartlegge, vurdere og behandle en stor bredde av muskel- og skjelettlidelser. Vi bygger på det samme kunnskapsgrunnlaget som de andre profesjonene. Du vil se at vi ofte er kolleger og jobber skulder ved skulder på klinikkene. Hvis jeg og for eksempel en idrettslege undersøker det samme kneet, vil vi snakke det samme språket og være på samme lag. Men vi vil kanskje nærme oss pasienten og kneet med litt ulik filosofi fordi vi står i ulike tradisjoner, sier Collin.

Hvem er du?

Nettopp denne bredden i tilnærming fra ulike fagtradisjoner er viktig i seg selv når man står overfor en så stor folkehelseutfordring som muskel- og skjelettlidelser, mener osteopatforbundets leder. Når han skal peke på hva som er osteopatiens viktigste bidrag, snakker han om tid:

– Når jeg har min første konsultasjon med en pasient, setter jeg alltid av minst tre kvarter. Jeg skal ha tid til å stille spørsmålet: Hvem er du?

Så hva har et slikt personlig spørsmål fra en behandler til en pasient med vonde skuldre å gjøre? Svaret handler om å se sammenhengene, å kunne sette den vonde skulderen inn den rette konteksten for det enkelte mennesket.

Konteksten rundt den vonde skulderen kan handle om ulike fysiske belastninger over tid, både arbeidsrelatert og på andre måter. Det kan også handle om stressnivå, relasjoner til andre, opplevd livskvalitet og andre forhold som påvirker oss som mennesker. Kanskje henger smerten sammen med utfordringer i privatøkonomien?

Grundig kartlegging

Ifølge beregninger fra Menon Analyse for Norsk Revmatikerforbund koster muskel- og skjelettlidelser samfunnet så mye som 255 milliarder kroner årlig dersom alt regnes inn. Fordi omfanget i befolkningen er så enormt, blir det lett å tape nyansene av syne, mener Collin.

Man leter etter standardiserte løsninger og svar på utfordringer som i virkeligheten er veldig sammensatt. For under det makroøkonomiske folkehelseproblemet gjemmer det seg veldig store individuelle forskjeller.

– Du som overarbeidet journalist på kontor, en elitespiller i håndball, en grøftegraver, en maskinfører og den litt engstelige, pensjonerte enkefru Hansen kan alle ha vondt i den samme skulderen. Men konteksten er vidt forskjellig. Derfor er det så viktig å gjøre en grundig kartlegging for å sette dine plager inn i konteksten av ditt liv. Dette legger vi osteopater stor vekt på, både i utdanningen og i vårt virke. Og derfor bruker vi litt lenger tid enn mange andre. Ingen pasienter skal gå ut av klinikken uten at vi har tenkt sammen: Hva kan du selv gjøre for at det skal bli litt bedre?

Smerter er en del av livet

Noen ganger er det nettopp «litt bedre» det handler om. Når man har konstatert at det ikke er noe alvorlig galt som ligger bak smertene pasienten opplever – og det er heldigvis svært sjelden – er det viktig å erkjenne at muskel- og skjelettplager er noe de færreste av oss klarer å styre helt unna.

– Åtte, kanskje ni av ti voksne vil oppleve å ha seriøst vondt i ryggen ene eller flere ganger i løpet av livet. Det så store tall at vi må erkjenne at muskel- og skjelettplager er en del av det å være menneske. Kanskje skaper vi en slags helseangst i befolkningen dersom vi framstiller muskel- og skjelettplager som noe vil skal løse og fikse. Kanskje bør vi i stedet snakke om det som noe vi skal håndtere, sier Collin.

Håndteringen for den enkelte kan handle om helt enkle ting i hverdagen. Som å være litt i bevegelse og skape variasjon når man sitter eller står og arbeider. Det er en mye nyttigere tilnærming enn å tenke at man skal finne en «riktig» sittestilling på jobb, og forbli i den.

– Noen tror at de må ha en kjempedyr kontorstol for å sitte ergonomisk riktig, men det er en myte. I stedet vil jeg si at den beste sittestillingen sannsynligvis er den neste. Det er ensidigheten som er en killer når det kommer til muskel- og skjelettplager, sier Tomas Collin.

Praktisk og sosialt

Mens du må ut av landet for å utdanne deg til naprapat, holder den norske osteopatutdanningen til på Høyskolen Kristiania i Oslo. Hvert år fullfører mellom 30 og 35 studenter det fireårige studiet, som består av en bachelorgrad og et tilleggsstudium.

HMS-magasinet hilser på et par av studentene som forteller hvorfor de søkte seg til utdanningen og et yrkesliv som osteopater.

– Det handler mye om å kunne hjelpe folk i hverdagen. Jeg har slitt mye med kroppen selv, og jeg liker å jobbe både praktisk og sosialt, sier Vebjørn Solemsli.

Sebastian Bakken har en liknende motivasjon.

– Jeg slet med fatigue etter å ha hatt kyssesyke. Da kom jeg til en osteopat og fikk behandling som virkelig hjalp meg.

Det er rundt 450 osteopater som er medlemmer i Norsk Osteopatforbund. Etter at Stortinget fattet sitt autorisasasjonsvedtak i 2022, hadde over 260 osteopater søkt og fått innvilget autorisasjon. Blant naprapatene har 392 personer søkt og fått autorisasjon så langt.

Leder Tomas Collin i Norsk Osteopatforbund mener disse faggruppenes innpass vil gi betydelige bidrag til bedre folkehelse og lavere sykefravær.

Positive pasienter – kritiske helsefagorganisasjoner

Mens pasient- og brukerorganisasjoner er positive til å gi autorisasjon til både naprapater og osteopater, er flere fagorganisasjoner i helsesektoren kritiske.

Autorisasjon av osteopater og naprapater vil gi større trygghet og sikkerhet for pasientene, mener pasient- og brukerorganisasjoner som uttalte seg i høringen før vedtaket ble fattet i Stortinget, blant dem Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Ryggforeningen i Norge.

Legeforeningen, Norsk Fysioterapiforbund , Sykepleierforbundet og Folkehelseinstituttet var derimot kritiske. Alle hadde innvendinger som handlet om manglende forskningsbasert kunnskapsgrunnlag, og uro for å «vanne ut» autorisasjonssystemet gjennom å slippe inn mange nye yrkesgrupper.

Helse- og omsorgsdepartementet mente imidlertid at fordelene ved å gi autorisasjon veier tyngre enn innvendingene. På den måten vil pasientene få større trygghet for behandlerens kompetanse og at yrkesgruppene blir en del av tilsynsmyndighetenes ansvarsområde, mente departementet.

I 2023 kommer blir også manuellterapeuter tatt inn i autorisasjonsordningen etter et vedtak i Stortinget i fjor. Manuellterapeutene er fysioterapeuter med en toårig tilleggsutdannelse som kan tas ved Universitetet i Bergen.