Ansatte i skole og barnehage er utsatt for smitte i jobben, og mange har hatt krevende arbeidssituasjoner med hurtig skifte mellom digital undervisning og fysisk oppmøte.
Ansatte i skole og barnehage er utsatt for smitte i jobben, og mange har hatt krevende arbeidssituasjoner med hurtig skifte mellom digital undervisning og fysisk oppmøte.

Markant økning i sykefraværet

Det totale sykefraværet i 2. kvartal er 6,3 prosent, viser tall fra Nav. Det er en økning på 7,3 prosent siden forrige kvartal. Økningen er størst i det egenmeldte fraværet.

Publisert

Det sesongjusterte legemeldte sykefraværet i 2. kvartal 2021 er 5,4 prosent, som er en økning på 4,3 prosent sammenlignet med kvartalet før, melder Nav. Det egenmeldte sykefraværet er 0,9 prosent og har økt med 28,3 prosent.

Det totale sykefraværet er 4,7 prosent for menn og 8,2 prosent for kvinner, og økte noe mer for menn (+ 7,8 prosent) enn for kvinner (+ 6,8 prosent). Det legemeldte sykefraværet økte med 3,3 prosent for menn og 4,9 prosent for kvinner.

Høyere enn normalt

– Sykefraværet er høyere enn normalt, men vi har sett svingninger mellom kvartalene i hele koronapandemien. I 1. og 3. kvartal i fjor var sykefraværet omtrent på samme nivå som nå. Vi følger utviklingen nøye og håper at sykefraværet vil synke etter hvert som samfunnet går tilbake til normaltilstand, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.

For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det justert for sesongvariasjoner. For å få et tydeligere bilde av koronapandemiens påvirkning på sykefraværet, har Nav ikke justert for influensa- eller koronadiagnoser.

Heretter omtales kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.

Stor økning blant kvinner

Det legemeldte sykefraværet 2. kvartal 2021 er 5,3 prosent. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er dette en økning på 4,7 prosent. Menn har en svak nedgang og et sykefravær på 3,8 prosent (- 1,9 prosent), mens kvinners sykefravær har økt markant og er nå 7,1 prosent (+ 9,4 prosent).

– Den kraftige økningen i sykefraværet blant kvinner ser vi innenfor flere diagnosegrupper. Dette kan henge sammen med at kvinnedominerte næringer som undervisning og helse- og sosialtjenester har hatt spesielt store utfordringer på grunn av koronapandemien, sier Holte.

Sterk økning i koronarelatert sykefravær

Sykefravær grunnet påvist eller mistenkt covid-19 har steget kraftig (+ 79 prosent), men likevel er sykefraværet grunnet sykdommer i luftveiene totalt sett redusert (- 14,2 prosent).

Sykefraværet knyttet til diagnosegruppen allment og uspesifisert, som omfatter blant annet «slapphet/tretthet», har også hatt en betydelig økning (+ 24,3 prosent). Det gjelder også sykdommer i nervesystemet (+ 17,4 prosent) og psykiske lidelser (+ 12,3 prosent). Økningen i sykdommer i nervesystemet skyldes i hovedsak hodepine og migrene. Muskel- og skjelettlidelser er årsak til flest tapte dagsverk, etterfulgt av psykiske lidelser.

Størst økning i undervisning

Undervisning har størst økning (+ 21,4 prosent) i sykefraværet. Deretter følger offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (+ 16,4 prosent) og bergverksdrift og utvinning (+ 14,8 prosent). Tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene har, i motsetning til andre næringer, økt innen undervisning (+ 13,9 prosent), hvorav mistenkt eller påvist covid-19 har økt betraktelig (+ 179 prosent).

– Ansatte i skole og barnehage er utsatt for smitte i jobben, og mange har hatt krevende arbeidssituasjoner med hurtig skifte mellom digital undervisning og fysisk oppmøte. Det kan ha bidratt til den kraftige økningen i sykefraværet, sier Holte.

Over ti prosent i helse- og sosialtjenester

Sykefraværet er høyest i helse- og sosialtjenester (8,2 prosent), det er en økning på 10,2 prosent. I omsetning og drift av fast eiendom har sykefraværet sunket mest (- 16 prosent), etterfulgt av overnatting og servering (- 11,2 prosent). Disse næringene hadde også størst økning i 2. kvartal i fjor. Informasjon og kommunikasjon har det laveste sykefraværet (2,6 prosent).

Økning hos de yngste

De aller fleste aldersgruppene har hatt en økning i sykefraværet. Det høyeste sykefraværet har aldersgruppen 60–64 år (7 prosent). Hos begge kjønn er det de yngste som har størst økning, mens de eldste har noe nedgang. Antall tapte dagsverk grunnet sykdommer i luftveiene har økt for personer under 30 år.

– I 2. kvartal ble mange av de eldste vaksinert, mens de yngre var mer utsatt for smitte når samfunnet gradvis gjenåpnet utover våren, sier Holte.

Oslo har lavest sykefravær

Sykefraværet har steget i alle fylker med unntak av Oslo som har 4,1 prosent og er på samme nivå som i fjor. Oslo er det fylket med lavest sykefravær. Sykefraværet er høyest i Nordland og Troms og Finnmark (6,3 prosent) Rogaland har størst økning (+ 9,1 prosent) siden i fjor, etterfulgt av Troms og Finnmark (+ 8,4 prosent).

(nav.no)

Powered by Labrador CMS