Partene i arbeidslivet har samarbeidet med myndighetene over lengre for å få ned sykefraværet. Dette har resultert i flere lovendringer både i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. Stikkord er raskere og tettere dialog mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, lege og Nav, ansvarliggjøring av alle parter samt en overordnet plikt til utnyttelse av arbeidstakers restarbeidsevne.
Oppfølgingsplan
Innen fire uker etter første fraværsdag skal arbeidsgiver og arbeidstaker sette seg ned, eventuelt over telefon, og lage en oppfølgingsplan. Hensikten med planen er å avdekke om det er arbeidsoppgaver den sykmeldte er i stand til å utføre, eventuelt med noe tilrettelegging og tilpasning. Utgangspunktet for denne vurderingen er legens funksjonsvurdering av arbeidstaker som skal fremkomme på sykemeldingen samt virksomhetens behov.
For eksempel kan det tenkes at en lagermedarbeider med brukket bein kan settes til mer forefallende administrativt arbeid. Arbeidsgiver har ikke plikt til å opprette en ny stilling, men dersom det er ledig arbeid som likevel skulle bemannes, så skal dette tilbys den sykemeldte. Dette forutsetter selvsagt at den sykemeldte er kvalifisert for arbeidet og han rent faktisk er i stand til å utføre arbeidet, sykdommen til tross.
I et slikt tilfelle så har ikke bare arbeidsgiver en plikt til å tilby dette arbeidet til den sykmeldte.
Restarbeidsevne
Det kan også tenkes at arbeidsgiver vil være forpliktet til å omrokkere noe på arbeidsoppgavene til de arbeidstakerne som er friske, og således kunne tilby passende arbeid til den sykmeldte. Dette forutsetter imidlertid at de endringene som gjøres overfor de friske arbeidstakerne, ligger innenfor rammene av arbeidsgivers styringsrett.
Den sykmeldte har også en plikt til å utføre arbeidet i stedet for å gå hjemme og heve sykepenger. Tanken er at det dels er økonomisk uforsvarlig ikke å utnytte arbeidstakers restarbeidsevne, dels at sykemeldte lettere kommer tilbake i fullt arbeid dersom kontakten med arbeidslivet opprettholdes.
Hvis arbeidstaker for så vidt fremdeles kan utføre arbeidet, men klarer ikke å arbeide fulle dager, vil graderte sykepenger være et alternativ. I et slikt tilfelle får arbeidstaker ordinær lønn for det arbeid som faktisk utføres, det øvrige kompenseres med sykepenger.
Dialogmøter
Som regel er det en ikke ubetydelig utvikling i helsetilstanden til den sykmeldte. Derfor er det viktig at arbeidsgiver og arbeidstaker opprettholder en tett dialog – også der hvor arbeidstaker i begynnelsen har vært borte fra arbeidet 100 prosent. Ifølge lovverket plikter arbeidsgiver å innkalle til et såkalt dialogmøte dersom arbeidstaker har vært helt eller delvis sykmeldt i sju uker. På dette møte skal foruten arbeidstaker og arbeidsgiver også arbeidstakers lege delta.
Arbeidstaker har dog en rett til å nekte at legen deltar. Formålet med møtet er å se om man kan foreta ytterligere tilrettlegging slik at arbeidstakeren raskere kan komme tilbake i normal jobb. Følgelig vil det nok som regel være klokt av arbeidstaker ikke å motsette seg at legen er med. Dersom virksomheten har en bedriftshelsetjeneste, skal denne også være representert på dialogmøtet.
Tilrettelegging
Forhåpentligvis vil denne dialogen avstedkomme forslag til ytterligere tilrettelegging for arbeidstaker, og oppfølgingsplanen må justeres etter dette. Oppfølgingsplanen skal deretter sendes til Nav. Partene plikter å opprettholde kontakten også etter det første dialogmøtet.
Dersom arbeidstaker har vært helt eller delvis sykmeldt over lengre tid, skal Nav innkalle til et nytt dialogmøte. Dette skal senest gjøres innen 26 uker etter første fraværsdag.
På dette møtet skal foruten en representant fra Nav også alle som deltok på det første dialogmøtet være til stede. Som arbeidstaker kan du også kreve at NAV innkaller til møte på et tidligere tidspunkt dersom oppfølgingen og tilretteleggingen ikke fungerer. Det er her viktig å understreke at lovens krav om dialogmøter osv. kun er minimumsregler.
Nødvendige tiltak
Arbeidsgiver er etter arbeidsmiljøloven § 4-6 pålagt å iverksette «nødvendige tiltak» så langt det er mulig” for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Dette krever en tett og god dialog med både arbeidstaker, lege og Nav.
Og husk: Som arbeidstaker er du forpliktet til å bidra til at denne dialogen resulterer i aktiv og god tilrettelegging slik at du raskere kommer tilbake i jobb. Lykke til!
