Plastløftet forplikter vareprodusenter til å designe emballasje slik at den egner seg for gjenvinning.
Plastløftet forplikter vareprodusenter til å designe emballasje slik at den egner seg for gjenvinning.

Vi kaster mindre

Før første gang kaster nordmenn mindre enn året i forveien. Det er delte meninger om dette er en langsiktig trend eller en forbigående koronaeffekt.

Publisert

Det er NRK som skriver dette. Avfallsmengdene i Norge i 2020 var på 11,6 millioner tonn, en reduksjon på fem prosent fra 2019, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Nedgangen kommer hovedsakelig av det er mindre avfall fra tjenesteytende næringer, sier Camilla Skjerpen, seniorrådgiver i Seksjon for energi-, miljø- og transportstatistikk i SSB til NRK.

Hun legger til at avfallstallene må ses i sammenheng med situasjonen landet har stått i den siste tiden, underforstått koronapandemien.

– Det vil bli interessant å se hvordan utviklingen vil være for 2021.

– Kan ikke belage oss på en global pandemi

– Vi slipper ikke jubelen løs av disse talene. Vi frykter at trenden er forbigående, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Hun viser til at forbruksnivået raskt tok seg opp igjen etter finanskrisen i 2008.

Det samme sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

– Vi kan ikke belage oss på en global pandemi for å bremse verken avfallsmengder eller klimagassutslipp over tid, sier han til NRK.

Han legger til:

– Norge har vært på avfallstoppen i mange år, og nå trenger vi konkrete tiltak fra myndighetene for å redusere forbruket og omstille økonomien i sirkulær retning.

Nasjonale mål for materialgjenvinning sier at «veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten» og at «ressursene i avfallet blir best utnyttet gjennom materialgjenvinning og energiutnytting».

Gjenvinningsgraden skal opp

I 2018 vedtok EU et avfallsdirektiv som legger føringer for gjenvinning og behandling av avfall. Norge er bundet til direktivet gjennom EØS-avtalen.

Blant kravene er at 55 prosent av husholdningsavfall og liknende næringsavfall skal utvinnes innen 2025.

Framover skal gjenvinningsgraden trappes opp til 60 prosent innen 2030 og til 65 prosent innan 2035.

– Vi tror ikke at de nye tallene nødvendigvis reflekterer en langsiktig trend, sier Gunnar Grini, bransjesjef for gjenvinningsbransjen i Norsk Industri.

Han legger til:

– Vi er opptatt av virkemiddel som fremmer avfallsreduksjon og øker materialgjenvinning, og vi har store forventninger til at den nye regjeringen leverer på dette.

– En positiv tendens

Kari-Lill H. Ljøstad i Grønt Punkt Norge er mer optimistisk til de lange trendene:

– Vi tror at vi i årene framover vil oppleve en positiv nedgang i avfallsmengder, blant annet på plastemballasje.

Ho viser til det såkalte Plastløftet som forplikter vareprodusenter til å designe emballasje slik at den egner seg for gjenvinning.

– Dette har gitt oppløftende resultater i 2020, sier hun til NRK.

Kommunikasjonssjef i Norsk Gjenvinning, Bim Cornelia Kasa, viser i likhet med de andre til at 2020 på alle vis var et spesielt år.

– Men det som er positivt er at samarbeidet vi har etablert med ledende byggentreprenører fører til mindre avfall, bedre sortering og mer gjenvinning. Dette arbeidet vil vi fortsette med full tyngde.

Hege Rooth Olbergsveen er seksjonsleder i Miljødirektoratet.

– Det er gledelig at avfallsmengdene sank noe mer enn BNP fra 2019 til 2020, men det er for tidlig å slå fast at dette er en trend som gjør at vi når målet. Et liknende fall i avfallsmengden kom etter finanskrisen i 2008, men i 2012 var igjen veksten i avfallsmengden større enn veksten i BNP. Avfallsreduksjon er en viktig del av omstillingen til en sirkulær økonomi, sier Olbergsveen til NRK.

(nrk.no)

Powered by Labrador CMS