BALANSE: Kronikkforfatteren mener arbeidsgivers omsorgsplikt er et viktig begrep for å balansere styringsretten.Illustrasjon: Colourbox
Forpliktet til omsorg
KRONIKK: Omsorgsplikten er etter mitt syn det viktigste begrepet vi har i arbeidslivet. Men hva det faktisk er, kommer an på hvem du spør. Det er ikke godt nok.
ØysteinGrytøyrSeniorrådgiver i Arbeidsmiljøsenteret
Jeg tar utgangspunkt i fire ulike definisjoner av
omsorgsplikt, som alle understreker arbeidsgivers plikt til å ivareta
arbeidstakeren.
Spør du Arbeidstilsynets chatbot (siden Arbeidstilsynet
ikke har definert begrepet i noen tekster), er svaret at arbeidsgiver har
ansvaret for HMS-arbeidet og skal sørge for at arbeidsmiljøet er fullt
forsvarlig.
Om du søker på «omsorgsplikt» på Arbeidstilsynets sider,
får du treff på varsling, trakassering og hjemmekontor.
Ståle Einarsen og Harald Pedersen definerer i boken
«Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet» omsorgsplikten som
plikten til å beskytte den ansattes helse, trivsel og verdighet til enhver tid.
Kommunesektorens interesseorganisasjon KS definerer
omsorgsplikten slik: Når du har personalansvar, må du legge til rette for at
medarbeiderne mestrer jobben sin. Dette er et omfattende og krevede ansvar, men
i vår kontekst, er det sentrale å sørge for at de har et forsvarlig fysisk og
psykisk arbeidsmiljø.
Heidi Daaland i det juridiske rådgivningsselskapet Lexolve
definerer det slik: Omsorgsplikten innebærer at arbeidsgiver skal bidra til at
arbeidstakeren skal få oppfylt sitt formål med arbeidet. Det innebærer å
etterleve kontrakten samt andre lover og regler, men også det å se arbeidstaker
som et menneske utover en som bare skal utføre et arbeid.
Asymmetrisk lovverk
De fire definisjonene har flere likheter enn ulikheter. Likheter
er fokus på systematikk og at arbeidsmiljøet er forsvarlig. Daaland og Einarsen/Pedersen
fremhever begge omsorg for arbeidstakeren som et menneske i deres definisjoner.
Arbeidstilsynet og Einarsen/Pedersen har en mer generell
tilnærming, mens hos Daaland og KS skinner HR- og arbeidsgiverperspektivet
gjennom; man er opptatt av den juridiske siden av begrepet.
Arbeidslivet er avhengig av et regelverk og at
arbeidsgiver har en styringsrett som de ulike aktørene i arbeidslivet kjenner
til og respekterer. På grunn av dette kan vi argumentere for at
arbeidsmiljøloven er asymmetrisk når det kommer til styrkeforholdet på
arbeidsplassen.
Men det finnes en del paragrafer som ikke er så lett å
bare gjennomføre fra et rent juridisk perspektiv. Begreper som helsefremmende,
psykososialt arbeidsmiljø, ikke utsettes for utilbørlig opptreden og verdighet
for å nevne noen, krever andre verktøy også. Her kommer psykologien inn og
supplerer det juridiske i form av krav om en menneskelig side som motvekt til det
asymmetriske juridiske styrkeforholdet til arbeidsgiver.
Om forfatteren
Øystein Grytøyr er seniorrådgiver i Arbeidsmiljøsenteret, der han blant annet arbeider med å kurs og kompetanse.
Han har en bachelorgrad i arbeids- og organisasjonspsykologi, og har bakgrunn som kokk og kjøkkensjef. Ifølge ham selv var han en helt forferdelig dårlig leder.
Der psykologi og juss møtes
For meg er omsorgsplikten et begrep der de to viktigste
pilarene innen norsk arbeidsliv møtes: Psykologi og juss. Det handler om at vi
trenger begge deler.
Begrepet legger ansvar til at arbeidsgiver faktisk må ha
en viss interesse for medarbeidernes ve og vel. Loven legger også til grunn et
utvidet arbeidsmiljø, som viser til at vi også med oss det som skjer privat inn
i arbeidshverdagen. Dette må arbeidsgiver ta hensyn til og legge til rette for.
På denne bakgrunnen mener jeg at omsorgsplikten trenger
en avklaring og en presisering, slik at vi som arbeidstakere kan bruke den som
en motvekt til styringsretten og vektlegger viktigheten av omsorg og psykologi
på arbeidsplassen.
Omsorgsplikten er en plikt, og setter slik jeg ser det
begrensinger for arbeidsgivers styringsrett, som bare er en rett.
Mitt forslag til definisjon på omsorgsplikten er basert
på Arbeidsmiljølovens paragraf 2-1. Forslaget dekker alle de fire eksemplene
over, anerkjenner det psykologiske- og juridiske aspektet, og det børster samtidig
støvet av en uttalelse sivilombudet kom med i 1998:
Omsorgsplikten er arbeidsgivers plikt til å sørge for at
bestemmelsene gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven blir overholdt.
Da mener jeg vi setter den på øverste hylle der den hører
hjemme.
***
Du har lest en åpen artikkel fra HMS-magasinet, Norges eneste redaktørstyrte fagmedium om HMS og godt arbeidsmiljø. Som abonnent får du tilsendt vår magasinutgave seks ganger i året, og du får tilgang til alt innhold på hmsmagasinet.no. Det er også mulig å bare abonnere digitalt. Klikk her for å bli abonnent.