Ku-CB2035503
Ku-CB2035503

Store dyr farligere enn traktoren

Storfe er farligere for bøndene enn traktoren og andre landbruksmaskiner. Kyr og okser står for flest arbeidsulykker i landbruket.

Publisert

(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

Dette skriver forskning.no. Hvert år utsettes åtte prosent av bøndene for en arbeidsulykke. 16 prosent har en nestenulykke. I tillegg skades ansatte og familiemedlemmer – både ektefelle, barn og foreldre.

Minimumstall

– Dyrene er store, og du vet ikke helt hva de kommer til å gjøre, sier seniorforsker Oddveig Storstad ved Norsk senter for bygdeforskning. Sammen med Iris og St. Olavs hospital har Bygdeforskning kartlagt ulykker og arbeidsmiljø i landbruket.

Spørreundersøkelsen som de har gjort, tyder på at 2700 bønder rammes av arbeidsulykker hvert år. Men tallet er ikke eksakt. Alt tyder på at de tallene vi sitter med, er minimumstall, sier Storstad.

Farlige firbente

Hver tredje ulykke som rammer bonden, skjer inne i fjøset eller driftsbygningen. Mer enn hver fjerde av ulykkene som rammer bonden, og opp mot halvparten av ulykkene som rammer barn på gården, skjer når det arbeides med dyr.

I forbindelse med drøye 18 prosent av ulykkene har bonden håndtert kyr eller okser. Det gjør dem farligere enn både traktor, skurtresker, motorsag, stiger og kjemikalier. Ikke er det alle bøndene som har storfe heller: Tre av ti har hverken kyr eller okser.

– Folk er oppmerksomme på dyrene, likevel skjer det ulykker. I noen tilfeller skjer det fordi man skal ha ting unna, så er man alene, og så venter man ikke til man har noen til å hjelpe seg.

– For eksempel begynner melkeroboter – automatiske melkemaskiner – å bli mer og mer vanlig. Der kan du fort komme i klem mellom kua og maskinen. Det er mange klemulykker i landbruket, sier Oddveig Storstad.

Tar sjanser

Bonden skylder ulykkene på seg selv. Sju av ti ulykker skyldes at han har vært uoppmerksom, hatt hastverk eller tatt en unødig sjanse. Dårlige sikringstiltak og feil arbeidsstilling forårsaker også mange ulykker.

– Bøndene har ikke et lettvint forhold til dette, og de er stort sett aktsomme. Men arbeidet er så utrolig krevende, sier Storstad, og beskriver en hverdag med mange svært forskjellige arbeidsoppgaver, tidspress spesielt i onnene og potensiell risiko overalt.

– Det er ingenting i datamaterialet som tyder på at bønder er nonsjalante eller har et macho forhold til HMS. De tar dette på alvor. Og det vi ikke ser noe om i tallene, er alle de situasjonene som kunne vært ulykker, men som ikke blir det. Der de faktisk stopper opp, og for eksempel venter til naboen kommer hjem og kan være med og flytte dyrene, sier Oddveig Storstad.

Arbeider når de er syke

Noen av spørsmålene i arbeidsmiljøundersøkelsen ble også stilt i en undersøkelse i 1982. Og her viser det seg en klar forverring på flere områder i løpet av de siste 30 årene.

Blant annet må to av tre bønder arbeide selv om de er syke. Tre ganger så mange som i 1982 svarer at de ofte må arbeide når de er syke.

Vil registrere ulykker

En del av prosjektet «Ulykker i landbruket» er også å prøve å finne frem til et registreringssystem.

– Vi må prøve å finne så enkle løsninger som mulig, så det ikke fører til nye skjemaer for bøndene, men samtidig greie å holde oversikt og ha statistikk, sier Oddveig Storstad.

Hun kan også melde at når det gjelder landbruksulykker, så ser det faktisk ut til at holdningskampanjer hjelper:

– Historisk kan vi se at når ulykkestallet går ned, da går det brått og markert ned, og så går det sakte opp igjen. Da kan vi peke på at her er det gjort noe, og temaet har fått oppmerksomhet.

(forskning.no)

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som sendes ut en gang i uka! Abonnér på HMS-magasinet, og få seks utgaver i året!

"
Powered by Labrador CMS