Høgskolen i Vestfold kan feire et aldri så lite jubileum. 25 studenter har til nå avlagt mastergrad i helsefremmende arbeid. To av de siste har forsket på psykososialt arbeidsmiljø og mestring blant sykepleiere, og jobbengasjement blant ingeniører.
- De 25 masterne representerer et bredt spekter av yrker, med hovedvekt på helsevesenet, opplyser Steffen Torp, førsteamanuensis ved avdeling for helsefag, Høgskolen i Vestfold.
Sammen med professor Bjørg-Aase Sørensen ved samme høgskole har han vært med fra starten av studiet og er en av de bærende krefter.
Studenter med lang yrkeserfaring
Mastergraden i helsefremmende arbeid er organisert som et deltidsstudium over fire år, med mulighet for raskere progresjon for studenter som ønsker det. Helsefremmende arbeid betyr at studentene målrettet skal søke å styrke kontrollen over forhold som direkte eller indirekte påvirker helse.
Mastergradsstudiet i helsefremmende arbeid er erfaringsbasert. Det legges derfor vekt på yrkeserfaring ved opptak. Det tas opp 30 studenter pr. år.
Sykepleiere og ingeniører
Mastergrad nr. 25 ble avlagt av Ole Jakob Bredrup. Bredrup er sykepleier med idrettsutdanning og har forsket på psykososialt arbeidsmiljø og mestring blant sykepleiere i psykiatrien. Han har de siste årene jobbet i psykiatrien, men har også mange års erfaring fra bedriftshelsetjeneste.
En annen fersk master er Susanne Hagen. Hagen er utdannet psykiatrisk sykepleier og jobber i bedriftshelsetjenesten Viken i Tønsberg. Hun har forsket på jobbengasjement som helsefremmende faktor blant ingeniører.
Engasjerte ingeniører
Susanne Hagens mastergradsoppgave har tittelen "Jobbengasjement som positiv faktor i den helsefremmende prosessen på arbeidsplassen - en kvantitativ studie av ingeniørers jobbengasjement".
Temaet er arbeidshelse og positive faktorer i arbeidslivet. Det finnes i dag mye kunnskap om helsereduserende forhold i arbeidslivet. Men vi vet mindre om hva som opprettholder eller øker helsen. Dessuten har det i liten grad vært forsket på ingeniørers arbeidsmiljø og helse.
Undersøkelsen viser at jobbkrav i liten grad er relatert til jobbengasjement og helse, men det ses en sammenheng mellom overtid og jobbengasjement.
De faktorene som viste seg å ha størst sammenheng med jobbengasjement, var positive faktorer som mening i arbeidet, opplevd rettferdighet og utviklingsmuligheter.
Videre viste resultatene at utviklingsmuligheter har sammenheng med opplevd helse. Statistiske analyser fant derimot ingen sterke sammenhenger mellom jobbengasjement og helse.
Sykepleiere i psykiatrien
Ole-Jakob Bredrups mastergradsoppgave har tittelen "Psykososialt arbeidsmiljø og mestringsforventning blant sykepleiere i psykiatrien".
Målet med forskningen har vært å øke kunnskapen om sykepleiernes opplevelse av sitt arbeidsmiljø og å se hvilken innvirkning dette har på deres mestringsforventning. Slik kunnskap kan ha betydning for utformingen av det helsefremmende arbeidet overfor sykepleiere i psykiatrien.
Studien viser at sykepleierne i psykiatrien opplever å ha en arbeidssituasjon med moderate arbeidskrav, og høy grad av egenkontroll og sosial støtte. Mestringsforventningen er generelt moderat, men i forhold til det spesifikke / profesjonelle aspektet skårer de høyt.
Når det gjelder spesifikk mestringsforventning, ble denne påvirket aller mest av den sosiale støtten på arbeidsplassen.
Konklusjonen er at intervensjon for å bedre sykepleiernes mestringsforventning bør legge vekt på å fremme økt kontroll og sosial støtte.
Veldig spesifikke tiltak antas imidlertid å gi liten gevinst. Det bør derfor utvikles såkalte horisontale eller ”breie” helsefremmende tiltak, som favner flere forhold og derved gir gevinster på flere områder.
