Forskerne har tatt for seg samtlige voksne i aldersgruppen mellom 25 og 66 år i 1993. Ti år etter var 103 000 av disse døde.
Om samtlige hadde hatt like lang levetid som alle dem med høyere utdanning, det vil si cand.mag. eller høyere, ville antall dødsfall over ti år vært rundt 60 000, skriver Aftenposten.
Det tilsvarer omkring 4000 dødsfall i året som kunne vært unngått dersom helsemyndighetene lykkes med å jevne ut de store sosiale ulikhetene i helse og levealder.
Skolepolitikk uten effekt
– Beregningene er teoretiske, men sier noe om hvem som vokser opp uten besteforeldre, hvem som blir enker tidlig, hvem som har størst mulighet for god livskvalitet og hvem som må vente seg tapte leveår, sier professor og forsker Jon Ivar Elstad, Norsk institutt for oppvekst og aldring (Nova) til Aftenposten.
Sammen med to kolleger står han bak beregningene, som viser konsekvensene av de store sosiale ulikhetene i helse og tidlig død i Norge relatert til utdanning. Elstad har liten tro på at skolepolitikken kan løse problemene.
– Skolen er også en produsent av ulikhet, påpeker han.
Velger det samme som foreldrene
Sosial bakgrunn og oppvekst er viktig for valg av utdanning og stort sett velger vi i tråd med våre foreldre.
– Ungdom med like prestasjoner, men ulik sosial bakgrunn, gjør forskjellige valg, sier professor Marianne Nordli Hansen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Et eksempel er jenter i Oslo som er ferdig med grunnskolen. Blant dem med middels gode resultater, vil rundt 40 prosent av jentene fra østkanten velge allmennfag på videregående. 90 prosent av jentene fra vestkanten vil velge det samme.
