De beste hodene får ikke alltid bein å gå på

Kro­nikk av likestillings- og diskrimineringsombud Bea­te Gang­ås:

Ar­beids­mar­ke­det ko­ker. Li­ke­vel sli­ter per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne med å få jobb. Som li­ke­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bud er jeg opp­tatt av å be­kjem­pe dis­kri­mi­ne­ring i ar­beids­li­vet.

En nye­re un­der­sø­kel­se fra Ar­beids­forsk­nings­in­sti­tut­tet (AFI) vi­ser at det ikke er vil­jen det skor­ter på. Fle­re ar­beids­gi­ve­re sier de vil være mer po­si­ti­ve til å an­set­te per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne der­som de får of­fent­lig støt­te og råd­giv­ning som er re­le­vant og lett til­gjen­ge­lig.

Fryk­ten for økt sy­ke­fra­vær er en bøyg mot an­set­tel­se. Det kom­mer fram at det er man­ge job­ber som eg­ner seg for per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne, men selv­føl­ge­lig er rik­tig kom­pe­tan­se en for­ut­set­ning for an­set­tel­se.

AFIs un­der­sø­kel­se vi­ser at det er på høy tid å slå i hjel noen van­li­ge my­ter rundt per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne og ar­beids­liv.

Myte nr. 1: Det er dyrt å an­set­te noen med ned­satt funk­sjons­ev­ne

Det har blitt at­skil­lig la­ve­re ters­kel for å få gra­tis hjel­pe­mid­ler de sis­te åre­ne. Egen­an­de­len har falt bort og til­ret­te­leg­gings­til­skudd kan i dag også bru­kes til enk­le­re ting, for eks­em­pel stå­stol for den som tren­ger va­ria­sjon i sit­te­stil­ling.

De som li­ke­vel nø­ler har mu­lig­het til å star­te an­set­tel­ses­for­hold med en prak­sis­pe­ri­ode. Da kan beg­ge par­ter prø­ve hver­and­re ut. Det er vik­tig at ar­beids­gi­ver til­ret­te­leg­ger ar­bei­det også i prak­sis­pe­ri­oden, slik at per­so­nen som blir an­satt har mu­lig­het til å vise hva han el­ler hun du­ger til.

Til­ret­te­leg­ging kan være så mangt, og det tren­ger ikke bli dyrt. For eks­em­pel kan en ar­beids­ta­ker få leng­re tid til å gjø­re en jobb enn and­re, selv om han el­ler hun bare får be­talt for den pro­duk­sjo­nen som le­ve­res.

Myte nr. 2: Det er umu­lig å få hjelp og støt­te

Gode råd er ikke all­tid dyre. Alle virk­som­he­ter i Nor­ge har til­gang til gra­tis råd­giv­nings­tje­nes­te via IA-av­ta­le og NAV ar­beids­livs­sen­ter i sitt fyl­ke. Fag­lig bi­stand er også til­gjen­ge­lig ved ar­beids­plass­vur­de­ring. Det­te bør ar­beids­gi­ve­re i IA-be­drif­ter be­nyt­te seg av.

Myte nr. 3: Funk­sjons­hem­me­de er syke hele ti­den

Man­ge ar­beids­gi­ve­re tror funk­sjons­hem­me­de er of­te­re syke enn and­re, og er der­for red­de for ufor­ut­sig­bar­het og økte kost­na­der. Den­ne red­se­len har ikke rot i vir­ke­lig­he­ten.

Eva­lue­rin­gen av Te­le­nors kva­li­fi­se­rings­pro­gram for per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne trek­ker tvert i mot fram at dis­se kan bi­dra til å re­du­se­re sy­ke­fra­væ­ret i be­drif­ten. Når and­re an­sat­te ser at en kol­le­ga med sto­re fy­sis­ke pro­ble­mer kla­rer å gå på jobb, blir ters­ke­len høy­ere for å selv sy­ke­mel­de seg.

En fersk NOVA-rap­port slår også fast at virk­som­he­ter som har an­sat­te med ned­satt funk­sjons­ev­ne ikke har høy­ere sy­ke­fra­vær enn and­re. I til­legg sit­ter fri­tak i ar­beids­gi­ver­pe­ri­oden re­la­tivt løst, slik at det er for­holds­vis en­kelt å få re­fun­dert ut­gif­ter når an­sat­te med re­du­sert funk­sjons­ev­ne fak­tisk blir syke.

Myte nr. 4: Funk­sjons­hem­me­de er først og fremst funk­sjons­hem­me­de

Men­nes­ker med ned­satt funk­sjons­ev­ne er som alle and­re for­skjel­li­ge når gjel­der per­son­lig eg­net­het, ut­dan­ning, er­fa­ring og fer­dig­he­ter. Det er en selv­føl­ge at alle sø­ker på bak­grunn av sin kom­pe­tan­se. Det er fak­tisk dis­kri­mi­ne­ren­de å ikke stil­le krav til per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne på sam­me måte som en gjør til alle ar­beids­ta­ke­re.

Li­ke­stil­lings- og diskrimineringsombudet kan også gi råd og vei­led­ning. Vi er opp­tatt av at alle skal kjen­ne for­plik­tel­se­ne i Ar­beids­mil­jø­lo­ven, slik at in­gen med ned­satt funk­sjons­ev­ne blir holdt uten­for på grunn av uvi­ten­het el­ler for­dom­mer.

21. no­vem­ber har om­bu­det en stør­re kon­fe­ran­se om per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne og ar­beids­liv. Dit kom­mer be­drif­ter som har er­fa­ring. For dem er mo­ti­va­sjo­nen klar: De an­set­ter ikke folk for å være snil­le. De gjør det for­di det skal gjø­res en jobb.

Som li­ke­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bud for­ven­ter jeg at op­pe­gå­en­de ar­beids­gi­ve­re ser et­ter kom­pe­tan­se og fer­dig­he­ter hos en­hver ar­beids­sø­ker, og ikke lar my­ter om funk­sjons­hem­nin­gen hind­re an­set­tel­se.