Legekontroll
Legekontroll

Usunn livsstil gir sykefravær

Ti prosent av arbeidstakerne står for over 80 prosent av sykefraværet. Usunn livsstil holder dem ofte borte fra arbeid, sier forsker.

Publisert

Forsker Torill Helene Tveito ved Universitetet i Bergen har undersøkt sammenhengen mellom sykefraværet og helsen til 2435 arbeidstakere i ulike typer jobber i energibransjen over ett år. Hun fant ut at i det siste halvåret hadde 90 prosent av arbeidstakerne bare én dags sykefravær, og at 10 prosent av arbeidstakerne hadde et gjennomsnittlig sykefravær på 44 dager.

Hverdagsplager

Tveito fant at arbeidstakere som oftere var borte fra jobben, i større grad slet med plager som de aller fleste vil betrakte som hverdagslige. Det dreier seg om å ha litt vondt i skuldre og rygg, trøtthet, søvnproblemer og mage- og tarmplager.

Ikke behov for sykmelding

De aller fleste av oss trenger ikke melde seg syke på grunn av hverdagsplager som disse. Men for ti prosent av arbeidstakerne i undersøkelsen ble disse plagene så alvorlige at de ba om sykmelding fra legen, forteller Tveito til ANB.

Arbeid, utdanning og livsstil avgjørende

Manuelt arbeid, lav utdanning og usunn livsstil er andre fellesnevnere hos dem som ofte var syke. - Denne gruppen røkte mer, hadde mindre fysisk aktivitet og var i dårligere fysisk form. Det er tydelig en sterk sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status og dårlig helse, mener Tveito.

Rett tiltakene mot den utsatte gruppen

Norge har sammen med Sverige det høyeste sykefraværet i Europa, ifølge OECD. Tveito mener årsaken til at de fleste sykefraværstiltakene i dag har vist liten effekt, er at de er rettet mot alle ansatte i en bedrift.- Da gjør vi de friske friskere. Det kan hende det kan ha effekt på lang sikt, men det vet vi ikke. Vi må rette tiltakene mot den lille gruppen som har mesteparten av sykefraværet. Fra tidligere norsk forskning vet vi at slike målrettede tiltak har effekt, sier hun.

Posten reduserte fraværet

Tveitos erfaringer deles av Posten Norge. Der står inntil 20 prosent av de ansatte for 80 prosent av fraværet. Lege og direktør for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Geir Riise mener imidlertid det blir for enkelt å sette søkelyset på de få som er syke.

Det nytter

- Gruppas sammensetning forandrer seg. Noen kommer seg ut av gruppa, mens andre siger til. Vi må passe på både de som er syke og de som er i ferd med å bli det, sier Riise.Postens Det nytter-tiltak baserer seg på tett oppfølging av personer som utvikler et fraværsmønster. Tiltaket har redusert sykefraværet med 15 prosent.

Spør den sykmeldte

- Hvis vi lar personer sitte alene og fokusere på det de ikke kan, preger dette livskvaliteten deres. Vi må bli flinkere til å spørre den sykmeldte selv tidligere hva vedkommende selv mener kan gjøres, og arbeidsgiver må i samarbeid med arbeidstaker følge opp. Hvis ikke risikerer de sykmeldte å falle ut av arbeidslivet for alltid, sier Riise til ANB. (ANB)

Powered by Labrador CMS