glad-arbeidstaker-ill.clbx
glad-arbeidstaker-ill.clbx

Jobb til hverdag og fest

År med oppgang og velstand har gitt arbeidslivet et nytt mantra: Litt mer gøy hver dag. Det foreldede japanske litt bedre hver dag er parkert. Gøy skaper overskudd, samhørighet og lojalitet. Gøy er viktig. Fordi gøy skaper bedre bunnlinje.

Publisert

Sies det. For hundre år siden måtte arbeidstakere ta med sitt eget verktøy på jobb. I dag slipper vi sånt. Nå er det omsorg som gjelder. Vi skal ivaretas. Er du stiv og støl, er enkelte arbeidsgivere på pletten med gratis massasje. Eller tilbud om trening. I arbeidstiden.

Krangler vi med kjerringa (eller gubben), får vi kanskje et kurs i samlivsveiledning. For arbeidsgivers regning. Vi kan ikke være produktive på jobb når vi har trøbbel på hjemmebane, må vite.

Dagens yrkesliv er selvsagt mer nyansert enn i vårt karikerte verdensbilde. Det finnes arbeidstakere som er produktive uansett lønn og goder, og det finnes dem som aldri vil bli det. Noen arbeidsgivere oser av gavmildhet, mens andre er smålige til det absurde eller kjører sine ansatte så hardt at de konstant lever med én fot i graven.

Vi tror tilleggsytelser er kommet for å bli. Spørsmålet er ikke om de bør forkastes eller forherliges, men hvilket nivå arbeidsgiver skal legge seg på. I denne utgaven av HMS-magasinet ser vi nærmere på dette interessante spørsmålet.(01/09). Det er viktig å ha i bakhodet at det som har effekt på én arbeidsplass, kanskje funker dårlig på en annen. Eller suger for mye penger.

Når det gjelder kroner og øre, er det viktig å spørre seg: Er det riktig at de åtte prosentene av oss som er mest ute i sykefravær, legger beslag på kanskje åtti prosent av sykefraværsutgiftene? Hva skjer med bunnlinjen om vi satser litt mer på ansattegoder og forebyggende arbeid blant dem som bare er syke iblant, og litt mindre på å reparere dem som nærmest er kronisk syke?

Blir det overhodet penger til velferd fremover, nå som hele arbeidslivet skal gå nedenom? I så fall er det kjekt å se seg om etter tiltak som både koster lite penger og lite administrasjon.

Innføring av kjernetid, for eksempel, kan ha stor betydning for arbeidstakere med små barn. Annet som er tilnærmet gratis, er å sette av ti minutter på hvert avdelingsmøte for å spre kunnskap om temaer som kosthold og trening, stresshåndtering (se egen artikkel i utgave nummer 1 av HMSmagasinet 2009 ), og ikke minst diskutere hva som er reale forventninger mellom arbeidsgiver og arbeidstaker når det kommer til overtidsarbeid, arbeid hjemmefra, jobbreiser på fritiden, tilgjengelighet pr. telefon på fritiden, og når det er legitimt for den ansatte å si stopp.

Med vennlig hilsen

Trond Erik Hillestad

Journalist HMSmagasinet

"
Powered by Labrador CMS