En million nordmenn hører så dårlig at det går utover arbeidsliv og livskvalitet. Nye tall viser at hørselstap koster Norge to milliarder kroner årlig.
Øret er et avansert organ. Mye skal stemme for at vi skal høre godt. Det ytre øret fanger opp lydbølger i lufta. De beveger seg innover i øregangen til de treffer trommehinnen. Trommehinnen settes i bevegelse. På den andre siden av trommehinnen er mellomøret. Der sitter de minste beina i kroppen vår, hammeren, ambolten og stigbøylen. De bittesmå beina er festet til trommehinnen, og settes også i bevegelse. Lenger inn i øret sitter sneglehuset. Og inne i sneglehuset er det flimmerhår, som står tett i tett i en væske. Vibrasjonen fra lydbølgene får hårene til å bevege seg, og sender beskjed videre til hørselsnerven. Den har forbindelse til hjernen, som til slutt oppfatter hva lydbølgene er.
(Kilde: NRK)
Stadig flere nordmenn blir tunghørte, skriver NRK på sine nettsider. For første gang har vi fått tall på hvor mye hørselstap koster det norske samfunnet. Undersøkelsen er gjort av Oslo Economics for Hørselshemmedes Landsforbund, HLF.
En tredel har svekket hørsel
Dårlig hørsel rammer folk i alle aldre, og en million nordmenn har problemer med hørselen, målt på beste øre, ifølge HLF. Defineres hørselstapet som hørselsnedsettelse på minst ett øre, anslås det at så mange som 36 prosent av befolkningen har en hørselshemming.
– Vi snakker om to milliarder kroner i produksjonstap pr. år. Hvert år taper vi 70 000 dagsverk med arbeidsinnsats, som følge av redusert hørsel. Legger vi verdien av tapt livskvalitet på toppen, er vi oppe i 37 milliarder kroner, sier generalsekretær i HLF, Henrik Peersen til NRK. Han er overrasket over de høye tallene. Samtidig stemmer de med tall fra land vi sammenlikner oss med.
Tilrettelegging på jobben
Undersøkelsen viser at enkle tiltak og tilretteleggelse i arbeidslivet, kunne spart samfunnet for store summer.
– I det øyeblikket man får forståelse for hva en hørselshemming innebærer, både hos arbeidstaker og arbeidsgiver, og har vilje til å gjøre mindre tilpasninger i arbeidsdagen, vil det være lettere å stå lenger i arbeidslivet med hørselstap, sier Peersen.
Tiltak som god møtekultur og referatskriving fra møter betyr mye for folk som hører dårlig. I tillegg fungerer åpent kontorlandskap dårlig for dem som har problemer med hørselen.
– Det handler også i stor grad om å være åpen om hørselstapet, og at arbeidsplassen håndterer dette på en imøtekommende måte, sier Peersen.
Han legger til at hørselstap er forbundet med mye skam. Mange prøver å skjule at de hører dårlig.
Rammer unge og gamle
Mange av oss utsettes daglig for skadelig støy. Vi har musikk på ørene hele tiden, og flere jobber i arbeidsmiljøer der det er for mye lyd. Det fører til slitasje på hørselen, som gjør at mange etter hvert hører dårligere.
– Vi blir flere som får skader på hørselen fordi vi omgås støy på en uvettig måte, sier Henrik Peersen.
Vi vet ikke om det
– Hørselsskader er en av de raskest voksende folkehelseutfordringene vi har i dag, og de rammer folk i alle aldere. Mange av oss har en hørselsskade og redusert hørsel, uten å være klar over det, sier hørselsforsker ved Sintef, Tron Vedul Tronstad.
– Det er ikke noen tvil om at vi hører dårligere når vi blir eldre. Men mye av skadene vi ser, er en opphopning av småskader i løpet av livet. Det finnes mørketall, og jeg tror alderen får urettferdig mye skyld i forhold til hørselsskader, sier Tronstad.
Tall fra WHO viser at omtrent halvparten av ungdom i høyinntekts- og middelinntekstland hører musikk på et skadelig høyt volum gjennom headset og øretelefoner. 40 prosent av unge er også utsatt for et skadelig lydnivå på utesteder og idrettsarrangementer.
