Norske arbeidstakere nyter godt av én av verdens beste sykelønnsordninger. Vi har 100 prosent dekning fra første sykedag, for inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), for tiden kr. 475 296.
Enkelte har også avtalefestet rett til lønnsdekning for den del av lønnen som måtte overstige begrensningen på seks ganger G. Samtidig må vi erkjenne at sykefraværet i Norge er relativt høyt.
Vil redusere fraværet
Sammen med partene i arbeidslivet har regjeringen over lengre tid arbeidet med å få ned sykefraværet, samtidig som man ikke har ønsket å redusere nivået på sykepengene. Dette arbeidet har resulterte i flere lovendringer i både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven.
Stikkord er raskere og tettere dialog mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, lege og Nav, ansvarliggjøring av alle parter, samt en overordnet plikt til utnyttelse av arbeidstakers restarbeidsevne.
Oppfølgingsplan
Innen fire uker etter første fraværsdag skal arbeidsgiver og arbeidstaker sette seg ned, eventuelt over telefon, og lage en oppfølgingsplan. Hensikten med planen er å avdekke om det er arbeidsoppgaver den sykmeldte er i stand til å utføre, eventuelt med noe tilrettelegging og tilpasning. I et slikt tilfelle så har ikke bare arbeidsgiver en plikt til å tilby dette arbeidet til den sykmeldte.
Passende arbeid
Det kan også tenkes at arbeidsgiver vil være forpliktet til å omrokkere noe på arbeidsoppgavene til de arbeidstakerne som er friske, og kunne tilby passende arbeid til den sykmeldte. Men den sykmeldte har også en plikt til å utføre arbeidet i stedet for å gå hjemme og heve sykepenger. Tanken er at det dels er økonomisk uforsvarlig ikke å utnytte arbeidstakers restarbeidsevne, dels at sykemeldte lettere kommer tilbake i fullt arbeid dersom kontakten med arbeidslivet opprettholdes.
Dialogmøter
Etter lovverket plikter arbeidsgiver å innkalle til et såkalt dialogmøte dersom arbeidstaker har vært helt eller delvis sykmeldt i sju uker. På dette møte skal foruten arbeidstaker og arbeidsgiver også arbeidstakers lege delta. Arbeidstaker har dog en rett til å nekte at legen deltar. Formålet med møtet er å se om man kan foreta ytterligere tilrettlegging slik at arbeidstakeren raskere kan komme tilbake i normal jobb. Følgelig vil det nok som regel være klokt av arbeidstaker ikke å motsette seg at legen er med. Dersom virksomheten har en bedriftshelsetjeneste, skal denne også være representert på dialogmøtet.
Tilrettelegging
Forhåpentligvis vil denne dialogen avstedkomme forslag til ytterligere tilrettelegging for arbeidstaker, og oppfølgingsplanen må justeres etter dette. Etter arbeidsmiljøloven § 4-6 er arbeidsgiveren pålagt å iverksette «nødvendige tiltak så langt det er mulig» for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Dette krever en tett og god dialog med både arbeidstaker, lege og Nav.
Og husk: Som arbeidstaker er du forpliktet til å bidra til at denne dialogen resulterer i aktiv og god tilrettelegging slik at du raskere kommer tilbake i jobb.
