118 mellomledere i en norsk kommune deltok i studien om jobbavhengighet, skriver Dagens Medisin. Målet for studien var å se på hvilke faktorer som hadde sammenheng med det som blir beskrevet som typisk for de som er jobbavhengige.
Besatt av jobben
– Forskere er ikke enige om en klar definisjon når det gjelder jobbavhengighet. I vår studie har vi definert det som når man er besatt av å jobbe og ikke klarer å legge det bort. Man drives av en ubehagelig indre stemme, sier Hilde Hovda Midje, fysioterapeut, master i helsefremmende arbeid og hovedforfatter av studien. Studien ble publisert i Journal of Occupational and Environmental Medicine i oktober.
Alle mellomlederne i kommunen ble spurt om å delta. 118 av 140 deltok. Mellomlederne var fra ulike avdelinger i kommunen. De svarte på spørsmål via elektroniske spørreskjema og resultatene ble tolket i lys av jobbkrav-ressursmodellen.
Avhengighet versus engasjement
Midje forteller at motsatsen til jobbavhengighet er jobbengasjement. Hovedskillet mellom de to er at de som er engasjert i arbeidet, har en positiv motivasjon. De klarer å legge vekk arbeidet og for eksempel drive med fritidsaktiviteter på kveldstid. De som er arbeidsnarkomane, klarer ikke legge bort jobben.
– I studien fant vi en signifikant sammenheng mellom de som viste tegn til jobbavhengighet og de som hadde dårlig mental helse, sier Midje.
I tillegg så forskerne at det var en sammenheng mellom jobbavhengighet og jobbengasjement.
– Det var litt overraskende, men dette støttes også av andre studier. Dette gir håp med tanke på at det trolig er mulig å jobbe for at en som er jobbavhengig, kan bli engasjert og dermed mer positivt motivert.
Mental helse
Mellomlederne ble spurt om de hadde følt seg irritable, vært følelsesmessig utladet, vært slitne eller stresset de siste fire ukene. De som svarte ja på disse spørsmålene, svarte i større grad også ja på spørsmål som kunne vise at de led av arbeidsnarkomani.
Forskerne trodde på forhånd at skvisen mellomledere ofte havner i, med krav både ovenfra og nedenfra og stort arbeidspress, skulle føre til jobbavhengighet.
– Det ser i stedet ut til at dette er noe enkeltpersoner stresser seg opp for. Har man en personlighet som gjør at man stresser lett, virker dette trolig disponerende for jobbavhengighet, som igjen kan bidra til høye arbeidskrav og redusert mental helse, sier Midje.
Gode kolleger og arbeidsoppgaver
Studien viser også at heller ikke gode kolleger og givende arbeidsoppgaver motvirker jobbavhengighet, selv om forskerne trodde dette på forhånd.
Midje har gjennomført studien i samarbeid med professor Steffen Torp ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Han peker på at mellomlederne spiller en nøkkelrolle i arbeidslivet.
– Mellomlederne er rollemodeller. Vi ser i studien at jobbavhengighet fører til uhelse og kan dermed føre til sykmelding for den enkelte. Vi må bort fra det at jobbavhengighet er noe positivt. Slik vi ser det, er det verken positivt for medarbeidere eller ledelse. Det fører trolig heller ikke til økt produktivitet, sier Torp.
Tips før man ansetter
Han mener kommuner og andre arbeidsgivere må tenke nøye gjennom hva slags type personer man ansetter som mellomledere.
– Folk som jobber mye og ofrer fritiden sin for jobben, premieres ofte med mellomleder-stillinger. Man bør tenke seg om to ganger før man ansetter personer som kan være jobbavhengige. Ledere og kolleger bør være obs på at det er problematisk å jobbe for mye og at det er viktig å sette grenser for hvor mye man skal jobbe, sier Torp.
