Tilgjengelige grøntarealer utenfor kontoret er bra, det gjør det enkelt å ta korte pauser i frisk luft.
Tilgjengelige grøntarealer utenfor kontoret er bra, det gjør det enkelt å ta korte pauser i frisk luft.

Kan utformingen av arbeidsplassen hjelpe psykisk syke?

I går 10. oktober ble Verdensdagen for psykisk helse markert over hele verden. Angst og depresjon er blant de vanligste årsakene til sykefravær og uførepensjon i Norge. Men kan forskning på riktig utforming av arbeidsplasser få psykisk syke tilbake i jobb?

Publisert

De fysiske omgivelsene har stor påvirkning på vår psykiske helse, skriver forskernettstedet gemini.no. Det gjelder også for kontoret vi oppholder oss på mesteparten av dagen. Men det er lite bevissthet om denne sammenhengen, blant arbeidstakerne selv, arbeidsgiverne, de som utformer kontorarbeidsplassene og ikke minst: De som skal hjelpe mennesker med psykiske lidelser tilbake i jobb.

– Det er et paradoks, når vi vet hvor stor andel av sykefraværet som skyldes psykisk sykdom, og at det kan være nokså enkelt å gjøre kontorarbeidsplassene bedre, sier arkitekt og seniorforsker Karine Denizou i SINTEF.

Hun tror noe av årsaken er at psykiske lidelser ikke er like synlige som fysiske funksjonsnedsettelser, og ofte underkommuniseres på arbeidsplassen.

Selv om det ikke nevnes eksplisitt i byggereglene, er det naturlig å tolke begrepet universell utforming dithen at byggene skal utformes også for dem som lider av psykiske sykdommer.

Sammen med forskere ved Høgskolen i Innlandet har hun gjennomgått tidligere forskning på fysisk miljø og psykisk helse. De har også intervjuet behandlere i NAV og helsevesenet som jobber med å få psykisk syke tilbake i jobb, i tillegg til designere og forskere med kompetanse på omorganisering og utforming av kontorarbeidsplasser.

Resultatene presenteres i rapporten Universell utforming på kontorarbeidsplassen – omgivelser til støtte for personer med angst og depresjon.

Hva betyr universell utforming for folk med psykiske lidelser?

Arbeidsmiljøloven sier at arbeidsmiljøet skal være helsefremmende og uten psykiske skadevirkninger. Plan- og bygningsloven legger til grunn at arbeidsbygg skal være universelt utformet. Det vil si at løsningene skal utformes så alle kan bruke dem.

Behovene til personer med bevegelseshemming og synshemming er godt dokumentert, og flere konkrete løsninger er nedfelt i lovverket. Men slik er det ikke med behovene til mennesker med psykiske lidelser.

– Selv om det ikke nevnes eksplisitt i byggereglene, er det naturlig å tolke begrepet universell utforming dithen at byggene skal utformes også for dem som lider av psykiske sykdommer, påpeker Karine Denizou.

Så hva betyr det i praksis?

Mennesker med psykiske lidelser kan ha forskjellige behov, og det er vanskelig å måle i hvilken grad ulike kvaliteter ved den fysiske arbeidsplassen forebygger stress og psykiske vansker. Forskningen innen fagfeltet miljøpsykologi gir likevel noen holdepunkter.

Et ryddig visuelt uttrykk, forutsigbare forhold og opplevelse av kontroll over sosial interaksjon, inneklima og støy er viktig for de fleste. Utsikt til trær, vann og naturlandskap kan virke stressdempende. Tilgjengelige grøntarealer utenfor kontoret er også bra, det gjør det enkelt å ta korte pauser i frisk luft.

Stressende omgivelser er negativt for alle, men personer med angst eller depresjon kan rammes mye hardere. De bruker mer av sitt overskudd på å håndtere støy, dårlig lys, dårlig luft eller for mange folk. Da har de mindre å gå på før det blir for mye.

– Det som er «komfort og god kvalitet» for dem som ikke har psykiske problemer, kan altså være helt nødvendig for mennesker med angst og depresjon, forteller en av psykologene i undersøkelsen.

Får heller tilbud om heve-senke-pult

Behandlerne som ble intervjuet, var generelt lite opptatt av å finne løsninger i det fysiske arbeidsmiljøet, men fortalte om pasienter som for eksempel var mindre deprimerte i et rom med mer dagslys.

– Noen av behandlerne fikk en aha-opplevelse når de innså sammenhengen mellom den fysiske arbeidsplassen og hvordan pasientene fungerte, forteller Denizou.

Arbeidstakere med psykiske lidelser får likevel oftest råd om å finne alternative løsninger i lokalene slik de er, for eksempel å sitte i et stillerom, eller å bruke kantina når ikke alle andre spiser. Fordi mange som har psykiske problemer også har fysiske plager, for eksempel ryggsmerter, er det ofte ergonomisk tilrettelegging som foreslås, som heve-senke-pult. Noen forskere tror det skyldes at det er enklere å løse de fysiske plagene, selv om de kan henge sammen med de psykiske plagene.

Viktig å oppleve kontroll over egen arbeidssituasjon

– Det finnes ikke én løsning som er ideell for alle, så man må prioritere og tilpasse til en viss grad, innrømmer Denizou.

Å utforme arbeidsplassen slik at de ansatte kan velge et sted som passer til dagsformen og det arbeidet de skal utføre, anses som en god løsning av de som utformer kontorer. Det er også forenlig med behandlernes erfaringer. De framhever opplevelsen av kontroll over egen arbeidsplass som særlig viktig.

Å selv kunne styre sosial kontakt med andre, og å kunne skjerme seg fra folk og støy ved behov, er viktig for å unngå usunt stress, påpeker en av behandlerne.

Og arbeidstakeren må ha mulighet til å velge et rolig sted uten å flagge eget behov for skjerming. Hvis det er for få rolige plasser, og usikkerhet om man kan få den ønskede plassen, skaper det mer stress.

Møblering og planløsning kan være nok

Noen ganger er små endringer i planløsningen eller innredningen det som skal til.

For personer med sosial angst kan det for eksempel være bra med flere dører til møterom, så man kan gå ut eller inn uten å vekke oppmerksomhet. Måten bordene organiseres i møterommet kan også påvirke stemningen. Noen opplever ubehag og føler seg i overkant eksponert dersom pc-skjermen hele tiden er synlig for andre, for eksempel hvis man sitter med ryggen vendt mot et gangareal eller en åpen dør. Da kan løsningen være så enkel som å flytte på skrivebordet.

Det fins mye forskning som konkluderer med at åpne kontorlandskaper kan skape stress og økt sykefravær. Trenden er likevel at nye kontorarbeidsplasser bygges som åpne landskap og aktivitetsbaserte soner.

– Slike aktivitetsbaserte kontorer kan også være gode løsninger, men vi har foreløpig lite systematisk kunnskap om erfaringene med disse arbeidsplassene, sier Denizou.

Å presse inn flere kontorplasser på færre kvadratmeter for å spare plass er imidlertid en dårlig idé, mener en av psykologene i undersøkelsen. Særlig siden vi vet at bygningsmassen står for en liten del av bedriftenes utgifter sammenliknet med utgiftene til bemanning.

Prosessen like viktig som løsningene

Universell utforming handler om å forstå ulike brukeres behov, derfor bør de som skal arbeide i lokalene, være deltakere i planleggingen. Å kartlegge deres ønsker, og ta høyde for at ulike arbeidstakere har forskjellige behov, er en forutsetning for å skape velfungerende arbeidsplasser, også for psykisk syke.

– Bare det å bli spurt om man trenger noen form for tilrettelegging, kan for noen være like viktig som selve tiltaket, forteller en av behandlerne.

Det er også viktig at arbeidsgiverne og de som utformer arbeidsplassene får spesifikk kunnskap om hvordan psykiske lidelser kan påvirke arbeid og livskvalitet. Siden psykiske plager ofte er underkommunisert på arbeidsplassen, trenger vi mer kunnskap om behovene til arbeidstakere som lider av angst og depresjon, og hvordan fysiske løsninger kan gi dem nødvendig støtte. Da kan det også bli enklere for arbeidstakerne å sette ord på sine behov uten å oppleve stigma.

– I bunn og grunn handler det om å sikre visuell, teknisk og funksjonell kvalitet i bygningene, det er best for alle, sier Denizou til gemini.no.

Her finner du rapporten om universell utforming.

(gemini.no)

Powered by Labrador CMS