Brannsikkerheten i svenske dagligvarebutikker svikter. Lettantennelige kartonger, blokkerte rømningsveier og åpne konteinere med brennbart avfall nær fasader og på lasteramper er bare noen eksempler på farlige brannfeller.
Ikke blokker butikkens rømningsveier. (Foto: Jan Tveita)
I tre år har virksomheten Anticimex undersøkt brannsikkerheten hos 1600 svenske dagligvarebutikker, skriver nettstedet Arbetsliv. Resultatet viser store mangler i brannvernrutinene. For eksempel oppbevarer halvparten av alle arbeidsplasser i Sverige brennbart avfall på risikabelt vis. Dette kan få store konsekvenser både for de ansatte og rent økonomisk. Men det er ikke unikt og skiller seg ikke fra øvrige bransjer, ifølge Jakob Sandlund, Anticimex, som har gjennomført undersøkelsen.
Ingen bransjeforskjeller
– Vi ser faktisk ingen forskjeller overhodet mellom bransjer. Derimot ser vi et mønster i problemer som går igjen.
Og de store problemene er at virksomhetene har sviktende rutiner for hvordan de håndterer brennbart avfall og søppel. Når det gjelder dagligvarebransjen, dreier det seg ofte om at butikkene vil ha så store salgsflater som mulig på bekostning av lagerflater, ifølge Sandlund. Arealet for oppbevaring av avfall krymper, og det oppbevares for eksempel utenfor butikken eller ved el-sentraler.
Skyldes uvitenhet
– Mange er helt uvitende om hvilke risikoer de tar. Får du en teknisk feil i et elektrisk apparat, får det ikke nødvendigvis så store konsekvenser. Men har du lagt en masse brennbart materiale i nærheten, kan en brann umiddelbart få veldig store konsekvenser. Og dersom du må stanse produksjonen eller stenge butikken, risikerer du også å miste kunder og omsetning, sier han.
Blokkerte rømningsveier
De sviktende rutinene viser seg også gjennom blokkerte rømningsveier, eller ved at brennbart materiale oppbevares åpent på lasteramper eller nær fasader – noe som utgjør en stor risiko fordi den vanligste årsaken til alle branner, unntaket er boligbranner, er at de er påsatt. Å bruke komfyr og kokeplater som lagringssteder i personalrom er en annen vanlig brannkilde. Eller å slurve med renhold og vedlikehold. Støv, fett og smuss øker også brannrisikoen. Ifølge Sandlund er det kunnskap og utdanning som trengs for å komme problemene til livs.
Atferdsendring må til
– Det vi ser er symptomer på systematiske feil i virksomheten, og uvitenhet er det største problemet. Det som må til er en atferdsendring, og det er alltid komplisert og tar tid. Dagligvarebutikker har ofte høy turnover, og da gjelder det å ha gode rutiner for å lære opp personalet.
For selv om brannslokkere, brannteppe, brannsprinkler og brannlarm er på plass, innebærer det ikke at sannsynligheten for at en brann skal oppstå, er mindre.
– De ansatte må vite hvordan virksomheten skal se ut, slik at de aldri trenger å bruke brannslokkeren. Og det er så ufattelig mye billigere å forebygge enn å slokke en brann, sier han.