Forskning slår hull på myte om hjemmekontoret

«Jeg er mer effektiv når jeg kan jobbe hjemmefra enn når jeg må forholde meg til alle forstyrrelsene og avbrytelsene på kontoret.»

Du har sikkert hørt påstanden før. Etter at pandemien skapte en – i første omgang tvunget, senere ønsket – revolusjon i arbeidslivet der kjøkkenbordet hjemme ble det nye kontoret, har mange virksomheter både eksperimentert og noen ganger strevd med å finne den riktige balansen.

Mange steder er hjemmekontoret blitt den nye normalen, ofte drevet fram av medarbeidernes egne ønsker. Til og med blant selveste Arbeidstilsynes ansatte er det mange som ønsker å jobbe hjemmefra. Så da må det vel være bra?

Og effektivt?

Illusjonene falmer

Mange av de ivrigste tilhengerne av hjemmekontoret hevder at de er mer produktive ved kjøkkenbenken. Men ny forskning er i ferd med å slå store sprekker i denne forestillingen.

Magasinet The Economist har tatt for seg noe av forskningen på feltet og mener det er grunnlag for å hevde som et tittelpoeng at illusjonene om hjemmekontoret falmer.

De viser til flere studier i virksomheter der effektivitet er relativt lett å måle, som telefonsalg, call-sentere og enkel databehandling: Blant hjemmekontoristene ligger produktiviteten 18 til 19 prosent lavere enn hos dem som jobber på kontoret. Kvaliteten faller også.

Vanskeligere å samarbeide

Den viktigste årsaken til både produktivitets- og kvalitetsfall for hjemmekontoristene er at det rett og slett er vanskeligere å samarbeide med andre hjemmefra, skriver The Economist. Digitale møter er en blek imitasjon av virkelige møter; de begrenser kreativ tenkning.

En undersøkelse blant nesten 62.000 ansatte i Microsoft viser at de faglige nettverkene krymper og blir mer statiske når folk ikke lenger jobber fysisk sammen.

Dette blir illustrert og understreket av en studie av sjakkspillere som – skulle det vise seg – spiller dårligere når de møter motstanderen på nett enn når de sitter overfor vedkommende ved samme bord.

Norske forskere har gjort funn som tyder på at hjemmekontorets pris kan bli at du sakker akterut både når det gjelder lønn og karriere.

Lærer mindre og langsommere

The Economist drøfter spørsmålet om det ikke handler om å lære seg å jobbe mer effektivt med nye, digitale verktøy for fjernsamhandling. Det kan ha noe for seg. Men selv om hele staben blir kløppere på Teams, vil virksomheten over tid betale en pris i form av svakere faglig utvikling blant de ansatte.

Her viser magasinet til en Harvard-studie som viser at medarbeideres feedback til hverandre falt drastisk etter at de gikk hen og satte seg på hjemmekontor.

Og en studie fra prestisjefylte MIT – Massachusetts Institute of Technology – mener å kunne fastslå at hjemmekontoristene lærer mindre.

De som jobber på kontoret derimot, tar til seg ny kunnskap og ferdigheter raskere.

Trivsel og balanse

I artikkelen viser The Economist til en felle det er lett å gå i når man tror at hjemmekontoret er mer effektivt enn bortekontoret: at de som jobber mer hjemmefra, har en tendens til å legge inn flere timer med arbeid. Men uten at arbeidet i seg selv nødvendigvis er mer effektivt; det bare ser sånn ut.

Så det som gjenstår av fordeler handler om trivsel og balanse. Hjemmekontoret gjør medarbeiderne lykkeligere, særlig når man kan få til en hybrid løsning der man også drar på kontoret noen av arbeidsdagene i løpet av en uke.

Mindre pendling og stress kan få medarbeiderne til å føle seg mer produktive, selv om det ikke er så lett å dokumentere at de faktisk er det, heter det i artikkelen.

Og det er kanskje derfor man ser undersøkelser som viser at mange er villige til å akseptere lavere lønn for å kunne jobbe hjemmefra. Og at noen også sier de vil se seg om etter en annen jobb dersom de ikke lenger får ha hjemmekontor.