Søk
RSS Nyheter
Nyhetsbrev
Abonnere
Redaktøransvar
Redaktøransvar

Lettere å velge helsevennlig

Planlegger du å pusse opp? Bytte ut den gamle mobilen? Kjøpe inn hvitevarer eller tekstiler på jobben? Bruker du impreg­nerte klær? På et nytt nett­sted kan du nå selv finne ut hvordan du skal unngå farlige stoffer.

www.erdetfarlig.no heter det nye nett­stedet til Klima- og forurens­nings­direktoratet (Klif). Der kan du sjekke hva du må passe på når du skal male og få svar på om mygg­middel egentlig er farlig. Det er Dagsavisen som melder dette.

erdetfarlig.no er et samarbeid mellom Klif, Mat­tilsynet, Miljø­merking, Forbruker­rådet og Grønn Hverdag. Redaktør­ansvaret ligger hos Klif.

Les også: En av tre ansatte får ikke opplæring i farlige kjemi­kalier. 800 dør årlig i arbeids­livet

 

Hjelpe forbrukerne

Seks av ti nordmenn synes de får for dårlig infor­masjon om helse- og miljø­farlige stoffer i forbruker­varer, ifølge Klif.

Nettsida tar for seg alle typer forbruker­produkter. Den viser hvordan du kan velge grønt, hva som er versting­stoffene og hvor du skal gjøre av farlig avfall.

Her er oversikt over masse produkter vi bruker privat så vel som på jobb.

Les også: Forskere betales for å så tvil om stoffenes farlighet

 

Utdrag fra erdetfarlig.no, laget av Klima- og forurensnings­direktoratet sammen med Mat­tilsynet, Forbruker­rådet, Grønn Hverdag og Miljø­merking.

 

Litt hjelp å få av etikettene

Salgskonsulent Christopher Helland ved Oster­haus­gaten Farge­handel i Oslo holder fram et malings­spann.

– Du kan se her hvor mange farlige stoffer det er per liter, sier han og peker på spannet. «30g/liter». Det er den minste dosen farlige stoffer som er å få i maling, forklarer Helland.

– Den inneholder bare myknere, for å gjøre den mulig å arbeide med. For noen ytterst få kan den likevel være allergi­framkallende, sier han.

Denne malingen er vannbasert. Skal du ha oljemaling, må du også ha white spirit til å rense med. (Journ. anm.: Skal du rense pensler, kan du like gjerne bruke matolje, f.eks. rapsolje. Men ikke hell gørra i vasken etterpå, hvis du kan unngå det.)

Les også: Nye regler for farlige stoffer (pr. 8. juni 2009 og REACH innført i Norge

 

Skumlest i butikken

Helland viser fram en flaske white spirit. Det står «3-1» på den. Tretallet betyr at dette er et ganske skummelt produkt, for det er rangert på en skala fra én til fem. Siste del av koden, «-1», er som pluss- og minus­karakterene vi fikk på skolen, forklarer Helland. Innholdet på flaska står altså til en svak treer.

Det aller skumleste produktet han har i butikken, er malings­fjerner. På den står det «5».

– Den er fantastisk å bruke til det den skal brukes til, men altså veldig helseskadelig, sier Helland.

 

Tas opp i kroppen

Det avdekkes jevnlig farlige stoffer i norske butikk­hyller som ikke skulle vært der. Det er sjelden ett enkelt helse­farlig stoff gjør folk akutt syke. Men stoff tas opp i kroppen og føyer seg til andre farlige stoffer vi får i oss. Det forskes på i hvilken grad denne cocktailen kan redusere frukt­barheten, føre til kreft, påvirke arve­stoffet og svekke immun­forsvaret.

 

Vil ha krevende kunder

Norsk lov gir kunder rett til å vite om en vare inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Hvis alle bruker forbruker­makta si og spør i butikken, kan vi få mer miljø­vennlige produkter, mener Hambro. Det går ikke å detalj­regulere alle stoffer, for det pøses stadig ut nye stoffer på verdens­markedet, påpeker hun.

Derfor må butikkene presses til å under­søke hva de selger, mener Hambro. Hvis du ikke får svar i butikken, kan du sende brev og kreve informasjon. På Erdetfarlig.no ligger det brevmaler.

Kilde: Verstingjakta blir lettere (Dagsavisen)

 

Hold deg oppdatert med vårt gratis nyhetsbrev som blir sendt ut en gang i uken! Abonner på HMS-magasinet og få seks utgaver i året.

Del på:

Tips en venn

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

Arbeidslivets siste tabu

«Det er en vedtatt sannhet at alkoholmisbruk koster arbeidslivet rundt ti milliarder kroner pr. år. Men hva om dette tallet ikke stemmer? Hva hvis summen er minst tre ganger så høy?»                                                                                                Les hele lederartikkelen fra den nyeste papirutgaven her.