Søk
RSS Nyheter
Nyhetsbrev
Abonnere
Redaktøransvar
Redaktøransvar

De beste hodene får ikke alltid bein å gå på

Be­drif­ter tren­ger kom­pe­ten­te med­ar­bei­dere. Kvali­fi­ser­te per­so­ner med ned­satt funk­sjons­evne øns­ker arbeid. Hvor­for for­enes ikke dette, spør Beate Gangås, likestillings- og diskrimineringsombud?

Kro­nikk av likestillings- og diskrimineringsombud Bea­te Gang­ås:

 

Ar­beids­mar­ke­det ko­ker. Li­ke­vel sli­ter per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne med å få jobb. Som li­ke­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bud er jeg opp­tatt av å be­kjem­pe dis­kri­mi­ne­ring i ar­beids­li­vet.

En nye­re un­der­sø­kel­se fra Ar­beids­forsk­nings­in­sti­tut­tet (AFI) vi­ser at det ikke er vil­jen det skor­ter på. Fle­re ar­beids­gi­ve­re sier de vil være mer po­si­ti­ve til å an­set­te per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne der­som de får of­fent­lig støt­te og råd­giv­ning som er re­le­vant og lett til­gjen­ge­lig.

Fryk­ten for økt sy­ke­fra­vær er en bøyg mot an­set­tel­se. Det kom­mer fram at det er man­ge job­ber som eg­ner seg for per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne, men selv­føl­ge­lig er rik­tig kom­pe­tan­se en for­ut­set­ning for an­set­tel­se.

AFIs un­der­sø­kel­se vi­ser at det er på høy tid å slå i hjel noen van­li­ge my­ter rundt per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne og ar­beids­liv.

 

Myte nr. 1: Det er dyrt å an­set­te noen med ned­satt funk­sjons­ev­ne

 

Det har blitt at­skil­lig la­ve­re ters­kel for å få gra­tis hjel­pe­mid­ler de sis­te åre­ne. Egen­an­de­len har falt bort og til­ret­te­leg­gings­til­skudd kan i dag også bru­kes til enk­le­re ting, for eks­em­pel stå­stol for den som tren­ger va­ria­sjon i sit­te­stil­ling.

De som li­ke­vel nø­ler har mu­lig­het til å star­te an­set­tel­ses­for­hold med en prak­sis­pe­ri­ode. Da kan beg­ge par­ter prø­ve hver­and­re ut. Det er vik­tig at ar­beids­gi­ver til­ret­te­leg­ger ar­bei­det også i prak­sis­pe­ri­oden, slik at per­so­nen som blir an­satt har mu­lig­het til å vise hva han el­ler hun du­ger til.

Til­ret­te­leg­ging kan være så mangt, og det tren­ger ikke bli dyrt. For eks­em­pel kan en ar­beids­ta­ker få leng­re tid til å gjø­re en jobb enn and­re, selv om han el­ler hun bare får be­talt for den pro­duk­sjo­nen som le­ve­res.

 

Myte nr. 2: Det er umu­lig å få hjelp og støt­te

 

Gode råd er ikke all­tid dyre. Alle virk­som­he­ter i Nor­ge har til­gang til gra­tis råd­giv­nings­tje­nes­te via IA-av­ta­le og NAV ar­beids­livs­sen­ter i sitt fyl­ke. Fag­lig bi­stand er også til­gjen­ge­lig ved ar­beids­plass­vur­de­ring. Det­te bør ar­beids­gi­ve­re i IA-be­drif­ter be­nyt­te seg av.

  

Myte nr. 3: Funk­sjons­hem­me­de er syke hele ti­den

 

Man­ge ar­beids­gi­ve­re tror funk­sjons­hem­me­de er of­te­re syke enn and­re, og er der­for red­de for ufor­ut­sig­bar­het og økte kost­na­der. Den­ne red­se­len har ikke rot i vir­ke­lig­he­ten.

Eva­lue­rin­gen av Te­le­nors kva­li­fi­se­rings­pro­gram for per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne trek­ker tvert i mot fram at dis­se kan bi­dra til å re­du­se­re sy­ke­fra­væ­ret i be­drif­ten. Når and­re an­sat­te ser at en kol­le­ga med sto­re fy­sis­ke pro­ble­mer kla­rer å gå på jobb, blir ters­ke­len høy­ere for å selv sy­ke­mel­de seg.

En fersk NOVA-rap­port slår også fast at virk­som­he­ter som har an­sat­te med ned­satt funk­sjons­ev­ne ikke har høy­ere sy­ke­fra­vær enn and­re. I til­legg sit­ter fri­tak i ar­beids­gi­ver­pe­ri­oden re­la­tivt løst, slik at det er for­holds­vis en­kelt å få re­fun­dert ut­gif­ter når an­sat­te med re­du­sert funk­sjons­ev­ne fak­tisk blir syke.

  

Myte nr. 4: Funk­sjons­hem­me­de er først og fremst funk­sjons­hem­me­de

 

Men­nes­ker med ned­satt funk­sjons­ev­ne er som alle and­re for­skjel­li­ge når gjel­der per­son­lig eg­net­het, ut­dan­ning, er­fa­ring og fer­dig­he­ter. Det er en selv­føl­ge at alle sø­ker på bak­grunn av sin kom­pe­tan­se. Det er fak­tisk dis­kri­mi­ne­ren­de å ikke stil­le krav til per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne på sam­me måte som en gjør til alle ar­beids­ta­ke­re.

Li­ke­stil­lings- og diskrimineringsombudet kan også gi råd og vei­led­ning. Vi er opp­tatt av at alle skal kjen­ne for­plik­tel­se­ne i Ar­beids­mil­jø­lo­ven, slik at in­gen med ned­satt funk­sjons­ev­ne blir holdt uten­for på grunn av uvi­ten­het el­ler for­dom­mer.

21. no­vem­ber har om­bu­det en stør­re kon­fe­ran­se om per­so­ner med ned­satt funk­sjons­ev­ne og ar­beids­liv. Dit kom­mer be­drif­ter som har er­fa­ring. For dem er mo­ti­va­sjo­nen klar: De an­set­ter ikke folk for å være snil­le. De gjør det for­di det skal gjø­res en jobb.

 

Som li­ke­stil­lings- og dis­kri­mi­ne­rings­om­bud for­ven­ter jeg at op­pe­gå­en­de ar­beids­gi­ve­re ser et­ter kom­pe­tan­se og fer­dig­he­ter hos en­hver ar­beids­sø­ker, og ikke lar my­ter om funk­sjons­hem­nin­gen hind­re an­set­tel­se.

Nøkkelord:

Arbeidsmiljø

Kommentarer til artikkelen

Legg til ny kommentar:
  • Vis respekt for andre lesere og omtalte personer. Kommentaren kan være inntil 1000 tegn.

Arbeidslivets siste tabu

«Det er en vedtatt sannhet at alkoholmisbruk koster arbeidslivet rundt ti milliarder kroner pr. år. Men hva om dette tallet ikke stemmer? Hva hvis summen er minst tre ganger så høy?»                                                                                                Les hele lederartikkelen fra den nyeste papirutgaven her.